Sider

torsdag 11. mars 2010

Filmer jeg aldri blir lei av

Visse filmer blir jeg aldri lei av, uansett hvor mange ganger jeg ser dem. Det er kanskje ikke like lett å forklare hvorfor akkurat disse har festet seg slik hos meg (ja, EN innlysende grunn for BBCs versjon av Pride & Prejudice fra 1995 er det jo...), men slik er det. Det er sikkert flere filmer som hører til på denne listen, så de kommer jeg nok til å føye til etter hvert - men dette er i alle fall topp fire.



Colin Firth er og blir den ultimate mannen, og ingen andre er mer perfekt enn nettopp Colin til å spille Mr Darcy, som jo er en av mine yndlingskarakterer fra litteraturens verden. Jane Austen er jo dessuten en av favorittene mine, og denne tv-versjonen fra 1995 er fantastisk flott og fremdeles min favorittversjon av romanen. Favorittscene? Make a wild guess... Hint: den involverer Colin Firth, en hvit skjorte og en innsjø. Jeg har for øvrig like så greit to eksemplarer av denne dvd-en. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg bestilte eksemplar nummer to, men det er mulig at det var underbevisstheten min som minnet meg på at det kunne være greit å ha en back-up i tilfelle det første eksemplaret skulle gå tapt.



Nok en Jane Austen-filmatisering. Jeg elsker jo kostymedrama, og dette er nok en tv-versjon. Denne er fra 2007, og Sally Hawkins er fantastisk i rollen som Anne Elliot mens Rupert Penry-Jones er en flott Captain Wentworth - og ser akkurat slik ut som jeg alltid har forestilt meg at Captain Wentworth skal være. Jeg griner like mye på de samme stedene i filmen hver gang jeg ser den - og nå i min ekstremt hormonelle tilstand som gravid har jeg vært nødt til å bruke en hel pakke Kleenex hver gang jeg ser filmen...



Dette er britisk humor på sitt beste! Denne filmen er like morsom hver gang og inneholder mange av mine favorittsitater, blant annet "Don't threaten me with a dead fish!" og "I want something's flesh!". Richard E. Grant er vidunderlig som Withnail og Paul McGann er sjarmerende som hans litt mer jordnære følgesvenn.



Jeg innrømmer gjerne at jeg er litt av en romantisk sjel, og det er muligens settingen i denne filmen som gjør at jeg aldri blir lei den, jeg vet ikke helt. Det jeg imidlertid vet er at dette er en film jeg alltid blir i godt humør av - og den gir meg vanvittig lyst til å eie et falleferdig hus i Toscana.

Ingen kommentarer: