Sider

torsdag 20. desember 2012

My heart belongs to Daddy

Det har vært en tung høst. Men brutalt nok viser det seg at livet faktisk går videre selv om det av og til kan være vanskelig å forstå at nettopp det er mulig. For hvordan kan livet bare fortsette i sitt gamle gjenge når noen man alltid har vært og fremdeles er så høyt og inderlig glad i plutselig har gått bort?

En viktig del av livet mitt har blitt borte, og det skjedde så fort at jeg nesten ikke rakk å forberede meg på det. Men man rekker vel egentlig aldri å forberede seg på å miste noen man er glad i, selv om det jo er livets gang at alle som blir født til slutt kommer til å dø.

Det som uansett har blitt ekstra tydelig for meg denne høsten er hvor viktig det er å leve i nuet og å sette pris på alt det gode man har fått - og at det er de såkalte små og enkle gledene i livet som faktisk er de viktigste.  

(Dette virker muligens innlysende når det står skrevet svart-på-hvitt, men jeg tror det er lett å glemme det litt bort i hverdagens travle kjas og mas der vi haster i vei og kjøper oss fri fra dårlig samvittighet i vårt intense materielt begrunnede jag mot det som vi forsøker å forestille oss er Lykke.) 

Far var opptatt av tid. Han var opptatt av at vi skulle tilbringe mest mulig tid sammen og faktisk VÆRE sammen - ikke bare sitte i samme rom foran hver vår data- eller tv-skjerm. Denne julen blir det forbud mot dataspill og ikke fullt så mange julegaver under treet. I stedet skal vi kose oss i hverandres selskap og spille brettspill, tøyse og le - og sikkert gråte en skvett eller to - og minnes en fantastisk person som har gitt både familien sin og venner og bekjente uendelig mye.

(Det blir selvsagt gaver og jul på ungenes premisser, bare så det er sagt, bare litt mindre fokus på antall gaver og mer fokus på det å tilbringe tid sammen.)

Far elsket høyt og var dypt og inderlig elsket. Han var raus med kjærligheten sin og var ikke redd for å vise følelser. Han lærte meg at det heldigvis er kort vei fra gråt til latter og at sistnevnte sammen med en dose sarkasme og en dæsj galgenhumor ofte kan være god trøst i tunge stunder.

Ja, vi har grått mange tårer sammen i det siste, men det har heldigvis også vært rom for latter. Jeg forsøker derfor å fokusere på alt det gode midt oppi det hele. For det er heldigvis mye å være takknemlig for også selv om jeg samtidig er sint fordi det er blodig urettferdig at en mann på 62 år som på ingen måte var ferdig med å leve livet sitt plutselig ble rammet av alvorlig sykdom og tatt fra oss.

Men heldigvis slutter man ikke å elske selv om den man elsker ikke lever lenger. Og heldigvis er jeg rik på både kjærlighet og gode minner.

For jeg er jo Far sin lille jente og kommer alltid til å være det.

tirsdag 11. september 2012

Tilbake?

Det ble en laaaaang bloggepause. Og jeg vet egentlig ikke om jeg kan påstå at jeg er tilbake nå eller ei. Jeg opplevde nemlig en periode hvor jeg rett og slett ble litt FOR avhengig av både selve bloggingen OG av feedbacken på innleggene mine, og det skremte meg. Dagsformen SKAL jo IKKE avhenge av hvor mange positive tilbakemeldinger man får på bildene av den nyoppussede stuen sin eller genseren man nettopp har strikket ferdig. Og dessuten er det jo faktisk grenser for hvor mange stylingbilder og diverse jeg orker å bla meg gjennom her inne. Det kan faktisk bli for mye av det gode også...

Når det er sagt må jeg selvsagt legge til at det er mange superkoselige bloggere her inne som jeg kjenner at jeg har savnet disse månedene jeg har vært "on a break". Det er alltid mye gøy å finne her inne, både av inspirasjon og av underfundige, morsomme og velskrevne ord, og det kjenner jeg at jeg har savnet. Så jeg rives på en måte litt i begge retninger. Derfor har jeg besluttet meg for å følge Den Gyldne Middelvei: bitte litt blogging med jevne mellomrom. Så får vi se hvordan det går.

Så får vi heller se om det kommer bilder av lekehytte, ferietur og x antall ferdige håndarbeider etter hvert.

Imens:



Á bientôt!

mandag 18. juni 2012

It's a jungle out there!

Og den fantastiske apekatten min er en av innbyggerne!

Den siste uka og vel så det har jeg vært opptatt med å hjelpe til med sminking og diverse på Kulturskulens oppsetning av Jungelboken. En helt fantastisk opplevelse - selv om jeg har vært ganske så sliten innimellom. Utrolig flinke unger som ikke klager over lange øvinger og masse sminking og styr; bare smil og masse latter - og kosestemning backstage med parykker, sminke, kostymer og alt det som hører til det søte liv på de skrå bredder. En flott opplevelse! Om forestillingen ble bra? Ubeskrivelig, med tilhørende stolte tårer og høneskinn over hele kroppen!!

Jeg gleder meg allerede til neste år!!
 

fredag 8. juni 2012

Lykken er...

....kaffe og kjeks i splitter ny lekehytte!

(Be warned: Snart skal hytta styles som seg hør og bør og fotograferes fra alle tenkelige vinkler for deretter å blogges nærmest ihjel.)

Riktig god helg!

 

mandag 4. juni 2012

Happy thoughts

Det har vært nærmest foruroligende stille fra denne fruen i det siste. Man har det visst travelt. Men en stille stund i eget selskap med en kopp kaffe senere hadde jeg imidlertid plutselig bestemt meg for å legge ut noen bilder som gjør meg glad.

Den gule vasen er fra IKEA og gjør meg i fantastisk godt humør. Rart hva litt presset og farget glass kan gjøre... Peoner på tilbud hos Coop Mega passer perfekt oppi vasen og gjør meg om mulig enda litt gladere.

Og så gir jeg forresten heller ikke opp håpet om at det snart blir skikkelig sommer. Da er uansett både jeg, terrassen min og trådgardinet mitt beredt!
 


fredag 27. april 2012

Klappe kake søte

...det er visst det Fruen har bedrevet de siste par dagene. Med måleskjeen dypt plantet i sukkerposen, kjøkkenbenken full av all slags ingredienser og sin personasje trofast plassert i umiddelbar nærhet av sin snart utslitte mixmaster har Fruen formelig tryllet frem den ene kaken etter den andre.

Det er ikke så ofte det skjer, så derfor må det skrives litt om det her (pluss at et skrytebilde selvsagt har funnet veien til facebook). Men av og til imponerer Fruen seg selv. Hun blir imidlertid neppe noen kakeblogger med det første. Man er alt for ustrukturert på kjøkkenet til å kunne være det...

Bildet er av prøvekaken til kaken som skal lages til en kjære barndomsvenninnes konfirmant. Den egentlige kaken ble ikke fullt så fin - men den kan forhåpentligvis stæsjes opp med litt pynt. God er den uansett. Det ble testet ut opptil flere ganger i går av et nøye utvalgt testpanel.

Nå er det på tide å slenge seg på sofaen. It's hard to be a domestic goddess!

God helg, folkens!

torsdag 19. april 2012

Å lide for skjønnheten

Det ville nok være å ta for hardt i å si at det er dette som er grunnen til bloggetørken min - men det er i alle fall en av tingene jeg har bedrevet i det siste. På mandag, faktisk. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at det i grunnen dreier seg om en plastisk operasjon. Men det er garantert verdt pengene, smerten og skammen (?) over å ha lagt seg under kniven dersom jeg blir kvitt de skjemmende og stadig (for hver fødsel) styggere åreknutene jeg har vært så heldig å arve etter min morfar.

Man må som kjent lide for skjønnheten, for å bruke en forslitt klisjé - men det var raskt overstått og relativt smertefritt, selv om Fruen var lettere mumifisert i nederste del av kroppen et par dager og fremdeles er rimelig øm og støl. Nå er beina et spennende, abstrakt maleri av ulike blå-, lilla- og gulnyanser. Men til sommeren kan man forhåpentligvis sprade rundt i badetøy uten å gremmes av sine egne bein. (Resten av bikinifasongen er en annen historie - men dersom den ikke blir forbedret gjennom iherdig fysisk aktivitet - som ikke er så veldig iherdig som den burde være... - skal IKKE den under kniven, selv om Fruen muligens har fått smaken på slikt.

For ordens skyld: jeg synes ikke synd på meg selv - for jeg har selv valgt å gjøre dette, og jeg er storfornøyd med resultatet allerede nå, selv nå som jeg fremdeles er hoven etter operasjonen! Så selv om StoreStoresøster sa: "Men Mamma, dette (altså åreknutene) er jo bare en del av livet og noe du må lære deg å leve med" så valgte jeg altså å la meg (delvis) styre av min egen forfengelighet. Sånn er det bare.

Like etter vel overstått operasjon, nettopp nybandasjert og lettere ør i toppen.

onsdag 11. april 2012

BØ!!!

Ble du redd nå? Det var ikke meningen å skremme. Ville bare si at jeg fremdeles er her inne - jeg har bare ikke vært så flink til å gi livstegn fra meg i det siste.

Da er påsken vel overstått og alle batterier er blitt oppladet og vel så det etter deilige fridager. Humøret (sevjen?) stiger dessuten i takt med varmegradene på gradestokken, så i slutten av mai en gang regner Fruen med å være lettere euforisk...

NÅ er det jammen snart på tide å nyte våren i fulle drag! Fruen har vært ute og inspisert blomsterbed i dag og ser at det spirer og gror. Denne helgen blir det nok derfor litt rydding i hagen, og det skal bli deilig!

Så gjenstår det å se om det blir mer blogging fremover...

Resirkulert bilde fra fjorårets påske.

onsdag 8. februar 2012

Ja, jeg er fremdeles i live - og verdens fineste julegave

Fruen var ikke avgått med døden til tross for bloggtørke og labert med kommentarer inne hos andre litt mer produktive bloggevenner. Bloggetørken skyldes hektisk aktivitet på oppussingsfronten (it never ends...) samt litt innimellomjobbing som oversetter og tekstforfatter (gøy!). Bilder av de nye rommene kommer etter hvert. Man har nemlig brukt opp lagringskapasiteten her inne for bilder og sånt, så da må man vente til Revisoren kan løsrive seg fra sin meget viktige og til tider altoppslukende (helger og sånt også innimellom) jobb og hjelpe en stakkar.

Men nå fikk jeg tid og mulighet til å vise frem årets fineste julegave, i det minste. (Fruen rir ikke den dagen hun saler.) Det er nemlig ingen hemmelighet at Fruen elsker alt det ungene hennes lager og ikke skammer seg over å si det heller eller skryte uhemmet av det.

I år hadde StoreLillebror laget en deilig giftgrønn skapning av leire på skolen. Fantastisk! Den bor nå i vinduskarmen og må stadig beskyttes mot Lillesøsters mer eller mindre kjærlige kjærtegn.

En dag Fruen sto og beundret verket med StoreLillebror rett ved siden av  datt følgende, svært lite gjennomtenkte, spørsmål ut av undertegnede: "Du, e det egentlig ein dinosaur elle ein drage?" Svaret ble framsagt med lett oppgitt stemme, akkompagnert av himling med øynene. "Mor då - viss det hadde vært ein drage hadde eg jo festa vinger på án!!"

Så det.

FOR et teit spørsmål!

Men FOR en fin drage dinosaur!!!


mandag 16. januar 2012

Frustrert Frue: Hvorfor får jeg ikke til å kommentere?


Dagens spørsmål:  
Hvorfor får jeg ikke til å legge igjen kommentarer på andres blogger???
Jeg river og sliter meg i håret av frustrasjon fordi alle mine vittige og nøye gjennomtenkte (særlig!) kommentarer ikke får muligheten til å se dagens lys for tiden. Noen som kan hjelpe (gjerne tegne og forklare)? Eller kanskje jeg rett og slett er ekskludert fra det gode selskap fordi jeg ikke blogger nok. For en trist tanke!

Hyasinten er for øvrig ikke en del av frustrasjonen, snarere heller et illustrasjonsbilde.

torsdag 5. januar 2012

Where on earth are my manners?!?

Sett slikt! Her la jeg inn et aldri så lite innlegg da det nye året bare var et par-tre dager gammelt og så glemte jeg rent å ønske folk
godt nytt år!!!
Huffda! Fruen er nok en smule hektisk for tiden. (Eller er det en permanent tilstand...)

Uansett.

Som plaster på såret får dere nok et bilde av den minste prinsessen min, komplett med snue og blåmerke - dog armert med verdens mest uskikkelige (og selvsagt alt for sjarmerende) smil. Blåmerket ble anskaffet på selveste Nyttårsaften etter et svalestup fra en stol, midt i festens hete. (Rimelig folksomt og kaotisk med åtte voksne, elleve barn, en fullvoksen kalkun og diverse desserter proppfulle med sukker - men du! så moro!! minus fall fra stol, selvsagt) Snuen har hun spart på en stund. Kjolen er julegave fra Dadda og co. (Deilig velur fra Duns i akkurat slike farger som Mamma liker.)


I helgen skal Lillesøster få eget rom! Fruen skal finne frem malingsspannet og rullen igjen og male vegger, sette opp tapetbord og male et gammelt skap. (Det kommer garantert bilder etter hvert.) Og i kjelleren har det flyttet inn to stk rimelig fornøyde barn som koser seg på helt nye rom. Bilder av den herligheten skal også komme etter hvert.

Men nå sier Fruen som Byggmester Bob: "Nå må det jobbes litt!"

Riktig god helg, godtfolk - og fortsatt riktig godt nytt år!!!

tirsdag 3. januar 2012

Terribly busy

Jeg har egentlig ikke tid til å være her inne for tiden. Jeg er nemlig fryktelig travel og viktig tekstforfatter/oversetter. Eller bare fryktelig travel. Ville bare si at jeg gleder meg til jeg kan stikke en tur innom favorittbloggene mine igjen uten å få alt for dårlig samvittighet for alt jeg burde ha gjort. Men må må jeg altså konsentrere meg om Jobben. (Som visstnok må foregå på kveldstid siden jeg er opptatt med å bestyre Heimen AS på dagtid.) Men gøy er det - selv om det er travelt.

og bildet har jeg funnet på internett...