Sider

mandag 30. september 2013

Den tause kvinnen snakker igjen




Det har vært rimelig tyst fra denne kanten på en stund, og det er vel ingen grunn til å tro at det kommer til å bli direkte livlig heretter - men her kommer det i det minste et aldri så lite livstegn.

Jeg håper uansett at dere har det bra, kjære bloggevenner! Jeg savner dere, men har dessverre ikke tid til å komme så ofte på besøk lenger. Det er forferdelig trist, men slik er det.

Fruen har det nemlig særdeles travelt for tiden. Hjemmekontortilværelsen ble etter hvert svært ensom og inntektene særdeles ustabile, så Fruen bestemte seg for å prøve seg ute i det virkelige arbeidslivet igjen. Nå er man derfor atter tilbake i skoleverket, og trives ganske godt med det - selv om overgangen til tider fremdeles oppleves som en smule sjokkartet både for mor og barn (og kanskje også mann). 

Dette er nok derfor den egentlige grunnen til at bloggingen har vært totalt fraværende fra livet til denne fruen i det siste - og ikke den nyanskaffede permanente dekoren som pryder de snart førti år gamle beina til undertegnede. Man har altså ikke blitt for tøff til å blogge bare fordi man har fått seg tatoveringer... 

Revisoren slo nok en gang på stortromma og spanderte tur til Amsterdam med innlagt tatovering på Salon Serpent sammen med god, gammel studievenninne i førtiårsgave, og da kan man jo ikke annet enn å bli særdeles fornøyd - særlig når man vet at Revisoren i grunnen ikke er særlig begeistret for tatoveringer... Det er tre svaler, en for hver av barna mine. Ikke så veldig originalt, akkurat det, but so be it. Fruen er i alle fall særdeles fornøyd - heldigvis! Og kanskje litt hekta på å få seg enda flere tatoveringer...

Jeg ønsker alle nydelige bloggedamer en deilig høst - så gjenstår det å se om jeg titter innom av og til og hilser på.

Stor klem!