Sylysten?

Fruen har bestemt seg for at det i alle fall ikke skal stå og falle på mangel på tilgjengelige materialer når sylysten og tid til å gjøre noe med denne melder seg! For en uke siden bestilte jeg litt stoff hos Tamo, som er en deilig nettbutikk med mye fristende av både deilig stoff og annet stæsj. Siden godeste Namaste har inspirert meg til å forsøke meg på lappeteknikk bestilte jeg meg to pakker med ferdig oppkuttede stofflapper i friske farger. Jeg har tenkt å sy meg en duk av disse, bare for å teste ut hvordan det blir, og tenker at den nok vil passe fint på bordet ute nå i sommer. I tillegg falt jeg for et stoff med små astronauter på, som skal bli kjole til Lillesøster. Jeg har gått til anskaffelse av matchende rødt stoff med hvite prikker som skal kombineres med dette, på en eller annen måte.

Irriterende (og klønete) nok har linsen på kameraet mitt fått seg et dunk og må byttes ut. Jeg nekter å tro at det er min feil, men det er mye mulig at uhellet har skjedd en gang fruen måtte haste av sted på et eller annet med x antall unger på slep. Dersom noen har en standard linse (18-55mm) til et Canon-kamera liggende som de ikke bruker fordi de har kjøpt seg ny med større brennvidde (eller hva det nå heter) - ta gjerne kontakt! Fruen øynet nemlig muligheten til å kjøpe seg en linse med mulighet for mer zooming (opp til 200mm), men ble litt avskremt da hun så prisen... Derfor blir bildene for tiden tatt med vårt lille Finepix-kamera, som tar supre bilder under vann men ikke like fine som Canon'en over vann.  Og det er derfor bildene ikke yter fargene i stoffene rettferdighet.

Er de ikke søte? Dette blir mer enn nok til både kjole og bukse, vil jeg tro.

Bildet viser ikke hvor vakre og sterke fargene egentlig er. Jeg har lagt stoffbitene ut og prøvd meg litt frem og tror at dette kan bli en skikkelig smashing duk - dersom jeg klarer å sy den, da...

Disse nusselige pinnsvinene fulgte med på kjøpet. Supersøte - og de blir knallkule applikasjoner på en ensfarget bukse eller noe slikt. Fargen er enda mer gul enn det bildet får frem.

Så blir det spennende å se om fruen faktisk klarer å sette i gang med disse prosjektene. De føyer seg nemlig inn i en lang rekke av andre optimistiske prosjekter av typen selvsagt-klarer-jeg-dette-og-jeg-har-da-all-verdens-tid-til-å-sy-og-strikke-hva-det-nå-skulle-være-jeg. Jepp!