Sider

fredag 29. april 2011

I bryllupsmodus


Fruen er visst i bryllupsmodus og slår derfor skamløst til med et bilde av seg selv i brudestas mens hun mimrer om forgangne tider for omtrent elleve år siden da Fruen var ung og ganske vakker (man føler seg vel neppe mer vakker og lykkelig enn på sin egen bryllupsdag?) og superklar til å knytte knuten (tie the knot) med Revisoren.

Vårt bryllup gikk av stabelen for en relativt beskjeden sum - men det ble jammen meg en fantastisk dag som vi aldri kommer til å glemme! (Det eneste fruen er en bitte liten smule bitter for er at hun ikke fikk presset gjennom ønsket om rosa servietter. Fruens mor og da kommende svigermor hadde nemlig følgende å si om det ønsket: "Dette er ikke en konfirmasjon!" Hva vi endte opp med, hører jeg deg spørre? Blå servietter - for det er visstnok ikke konfirmasjonsfarge...)

Jeg håper inderlig at Kate og William også får en uforglemmelig dag, med eller uten rosa servietter, og at de lever lykkelig til sine dagers ende, slik som det er meningen at prinser og prinsesser skal gjøre.

Ha en romantisk dag!

5 kommentarer:

malu sa...

He he he.
Ja mødre og svigermødre skal jo alltid ha et ord med i laget :o)

Ha en riktig god helg :o)

Pia sa...

Ha ha, må innrømme at jeg switcha inn på NRK nå da vesla hadde sovna. Men ser liksom ikke på det, da...;)

HildeM - Lykkelig med liten sa...

Tusen takk for det flotte broderiet jeg fikk av deg! Har blogget om det i dag! God helg!

Klem

Anonym sa...

Kjære Hege,

jeg har vært inne og sett på bloggen din flere ganger - den er kjempefin! Og så fine, små og store tekster du skriver, fine greier.

Nydelig bilde av en nydelig brud som er en nydelig frue med en nydelig familie i dag! Kan ikke huske at det var blå servietter i bryllupet deres, men du skulle jo ha fått de du ville ha, brudens ønsker er de viktigste!

My Aurora har sittet som fjetret foran tv'n; alle menneskene, alt det hvite og skinnende mot knallrøde løpere og uniformer, kirkeklokker som løper løpsk, blåserrekker som synger til englene - kledd i hverdagslig rosa har nok tre og en halv måned gamle My Aurora fått en spire om en prinsessedrøm plantet i det lille hjertet sitt.

Om Mys øyne ble store og våte av bryllupsbildene, så ble mors øyne det til gagns. Sist gang jeg så ham i en liknende setting - Westminster Abbey, tusener og tusener av folk, høytidelig stemning - var under moras begravelse, da han, nydelige lille gutten, ble tvunget til å oppføre seg som sindig mann i en situasjon som nå er forankret som en historisk hendelse. En altfor vanskelig situasjon for en liten gutt, eller en purung mann med tradisjon og etikette hengende tungt over nakken. I dag så han ut som en glad og stolt mann.

Vel fortjent, og lykke til, sier jeg.

Klem fra My Aurora & Guro

g u r o sa...

Kjekt at øyredobbane fall i smak! :)

Koseleg blogg du har!
Håpar du får ein fortreffeleg laurdagskveld og ein nydeleg søndag i morgon!

KLem