Det kan vel neppe sammenlignes med noe som helst, det grusomme som skjedde i og utenfor Oslo 22. juli i år, og etterpå blir alt annet til bagateller. Og man kan liksom ikke komme med spørsmål á la "Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?", som omtrent har vært det mest dramatiske som har skjedd her i landet i etterkrigstiden og for mange er som en ekte merkedag å regne. Det blir for banalt.
Men man kan jo selvsagt sette seg ned og tenke på hva man gjorde akkurat rett før/idet Norge mistet uskylden - som en tidligere studiekamerat av meg sa det - og se hvordan uskyldige, hverdagslige gjøremål blir stående i sterk kontrast til den grusomheten en del mennesker ble nødt til å oppleve direkte på kroppen nettopp denne dagen. Det er vondt å tenke på, men samtidig godt å vite at alt det vonde har gjort samholdet sterkere blant folk flest og bidratt til økt toleranse. La oss inderlig håpe at vi kan klare å holde fast ved denne mentaliteten!
Da jeg satt og så gjennom bildene mine var det disse syv som ble tatt nettopp denne dagen. Jeg hadde planlagt et humoristisk innlegg om den fantastiske caramel fudge browniesen jeg laget etter oppskrift fra Passion4Baking, komplett med selvlaget karamelltopping. Faktisk hadde hele formiddagen gått med til baking av den fantastiske browniesen, og Fruen følte seg skikkelig huslig. Og før du lurer på om Fruen jobber ekstremt treigt kan jeg fortelle at litt over tre av disse formiddagstimene gikk med til å lage karamelltopping til kaka. Det høres kanskje avansert ut, men det er ikke det. Man tager kun en boks med kondensert melk og koker denne i tre timer og vips! så har man karamell. Skuffelsen var imidlertid stor da boksen ble åpnet og innholdet faktisk viste seg å være en litt dyrere utgave av HaPå...
Og så hadde jeg også fått pakke i posten fra Huldras Liv og Leven med søt ramme til Lillesøsters rom, flott dørskilt og praktisk og pen refleks. Storfornøyd var jeg med både kake og premie, og det ble selvsagt behørig fotodokumentert. Det sier jo seg selv!
Og det er nå fjasingen tar til igjen for fullt:
Sjokolade i vannbad. How jolly exciting!! |
Kondensert melk i boks+koking i tre timer=fancy HaPå |
Noen koser seg i ovnen i nyinnkjøpt browniesform (usannsynlig praktisk) |
...og nå skal noen andre kose seg - det er sikkert og visst!!! |
Vann i munnen etter de siste kakebildene? Browniesen ble inni hampen god og er ikke så vanskelig å lage. (Tips: kjøp et glass med HaPå til toppingen, så sparer du både tid og penger...)
Så søt!!! |
Dette passet også helt perfekt! |
Og en pen refleks til høstmørke kvelder. |
Men jeg akter å gjøre rom for litt fjaseblogging innimellom. Jeg har jo savnet bloggevennene mine i sommer! Og forhåpentligvis får jeg litt å skryte om her inne også - som forhåpentligvis fremgangen i oppussingsprosessen og diverse håndarbeid...
I helga blir det fortballturnering og storfamilietur til Kongeparken. Masse kos å se frem til, med andre ord.
Ha en riktig deilig helg - så er jeg plutselig tilbake igjen før jeg aner ord av det selv!
5 kommentarer:
Jeg var i Tyrkia 22.juli. Hadde på forhånd fiksa sånn at noen innlegg skulle legges ut mens vi var borte, et kom ut 22.juli. Da jeg utpå kvelden fikk meldinger fra Norge, måtte jeg bare skrive litt for å skyve mitt prepubliserte innlegg ned på lista.
God helg!
Ja, det er tragisk. Og jeg føler inderlig med alle som mistet noen, vi har gått i fakkeltog og vært på minnekonsert for å vise vår deltagelse, og Hannahmor har stadig spørsmål om "slemmingen".
Men livet går videre. Sånn er det uansett, og vi må lære en del av hva som skjedde, men så må vi også legge det bak oss. Vi trenger humor, vi trenger fjaseinnlegg, og litt alvor innimellom. Men vi kan ikke bli hengende fast i det. I alle fall ikke vi som ikke er direkte berørt, da. Jeg skjønner jo at det tar lenger tid for de som er det. Og selv om vi slutter å snakke om det på daglig basis vil det nok aldri bli glemt.
Tragisk det som skjedde 22.juli. Men vi må videre. Og da er det lov å fjase litt ;)
Tusen takk for at du vil følge meg , og vat du ble med på min GA :)
Hilsen Janne
Jeg var på IKEA for å handle babystash med min mor - meget banal hverdagslykke, mao. Vel hjemme stod jeg i gaten og lesset ut av bilen samtidig som jeg pratet med en nabo. Mr Pafrika parkerte bak oss med bilradioen på, og spurte om vi hadde "hørt det". Og dermed var det i gang, kvelden ble tilbragt foran nyhetssendingene. Med lapper og nabobesøk av alle ting, som kom i stand før alvoret for fullt seg innover landet, bokstavlig talt. Rart hvor nøyaktig man (tror) man husker hva man gjorde i sånne situasjoner. Tror, for de såkalte "flash bulb memories", f eks hva man gjorde 11.09.2011, har vist seg å ikke være så nøyaktige som de oppleves som. Men jeg har nå faktisk bilder av kaffekosen, som etterhvert utviklet seg til uhygge ettersom nyhetene skred fremover. En absurd kveld.
Jaja, jeg mener jo selvsagt 09.11.2001. Ammetåken slår til igjen.
Legg inn en kommentar