Sider

tirsdag 6. september 2011

Man har visst begynt å jobbe igjen...

Hverdagen har truffet meg midt i mitt ganske så velfriserte hår. Plutselig begynner samfunnet igjen å forlange noe av meg. Det er ikke lenger nok at jeg skal fostre opp og med kjærlig hånd ta meg av tre fremtidige skattebetalere - nå må jeg atter en gang selv bidra med penger i statskassa.

Ikke det at jeg klager så veldig høyt. Jobben jeg har fått er fleksibel og lar seg fint kombinere med tilværelsen som husmor/trophy wife - noe som imidlertid gjør Fruen en smule forvirret med hensyn til hva man egentlig skal si at man jobber som dersom noen spør. Lærerjobben har jeg permisjon fra for å kunne ta meg et ekstra år hjemme med Lillesøster og være der når de to eldste kommer hjem fra skolen, samt fikse middag til familien og holde orden i heim og organisere alt det praktiske omkring fritidsaktiviteter og dets like, så jeg kan vel egentlig ikke kalle meg lærer for tiden. Og nå har man altså fått seg jobb i reklamebransjen.

Det er et umåtelig glamorøst yrke - derfor referansen til Mad Men under. Det blir mange coctails og mye fokus på rød leppestift i løpet av dagen og heller lite tid jobbing.

Det er jo ikke så veldig praktisk når man har en leken ettåring å ta seg av og to skolebarn som trenger hjelp med lekser etter skoletid i tillegg til hus og heim som skal stelles - men har man valgt reklamebransjen som livsstil må man jo forsøke å opprettholde det som nødvendigvis følger med - så får ungene heller la seg føre med av strømmen.

Jeg har fremdeles til gode å begynne å røyke, men jeg ser at denne nødvendigheten er i ferd med å bli meget påtrengende. Man tenker trolig bedre dersom man til stadighet trekker sigarettrøyk tankefullt ned i lungene for deretter å blåse den ut igjen sammen med masse gode idéer til annonser og tekster. Det blir dessuten alt for lite hard liquor på denne fruen på dagtid, noe som garantert er med på å hemme kreativiteten. Men jeg får trøste meg med at jeg fremdeles befinner meg i startgropa og har langt igjen å gå før jeg er utlærd. Dessuten er det først og fremst selve teksten som er min forte - så jeg slipper å finne på de helt store reklamekampanjene riktig enda.



Her ser dere et bilde av meg på vei til jobb. Jeg er fullstendig klar over at jeg tiltrekker meg beundrende blikk. Det er utrolig at det går an å ha såpass mange baller i luften samtidig og fremdeles klare å ta seg så fantastisk godt ut!

Men vent nå litt! Jeg sitter jo her i joggebukse og slapp t-skjorte og jobber hjemme ved stuebordet etter (ungenes) leggetid omgitt av klær som henger til tørk og med kun et glass vann å trøste meg med. Glamorøst? Not so much.

Men gøy, det er det!


(bildene har jeg selvsagt funnet på nettet)

3 kommentarer:

Lise B sa...

Gratulerer! Den tingen jeg virkelig angrer på her i livet, er at jeg ikke søkte på tekstforfatterjobben den gangen i 1985- kanskje jeg hadde hatt det mye morsommere!Ja, hvis jeg hadde fått den da. Jeg har forresten ikke hatt det så verst heller, når jeg tenker meg om. Men altså, jeg angrer. Så lykke til!

Heidi's hjørne sa...

Gratulerer og lykke til. Alltid moro, skummelt, spennende, og skremmende med ny jobb
Kjempemorsomt innlegg, Kos deg, med eller uten shampis :-))
Ha en fin dag

ND! sa...

Gratulerer med kjempespennende jobb :D!!!
Ordsmed passer du helt perfekt som!
Håper du deler noen av catchphrasene dine her på bloggen...

PS! Du får mixe deg en Olsen Driver om kreativiteten trenger en boost,
eller evt. tipse datteren din om "Sally Draper's Cocktail Cheat Sheet" ;)