Sååååå forelska! - og noen hobbyprosjekter

I dag har Fruen og Revisoren 11 års bryllupsdag. Tiden flyr! Det er jammen godt vi fremdeles er like unge og pene som den gang. Forelska er vi visst også fremdeles. Nesten litt kvalmt.

Fruen har fått pulsklokke i bryllupsdagspresang. Ikke fullt så romantisk, det. Kanskje den bærer med seg et dårlig skjult budskap om at man må komme i gang med treninga? Men faktisk ER man i gang med treninga (hurra!), selv om en nærmest pulserende, verkende arm (senebetennelse) satte en effektiv stopper for Fatburn m/styrke i dag formiddag. Bedre lykke over helga, tenker jeg. (Håper jeg!)

I kveld skal dagen feires med en flaske Veuve Cliquot som var en gave fra en av Revisorens kollegaer som plaster på såret for de timene Revisoren måtte jobbe når han egentlig hadde ferie. Fruen er visst en meget tålmodig sjel - og nå får hun attpåtil lønn for strevet FØR hun kommer til himmelen. Fantastisk!

Å, så romantisk!

Her er det noen som er rimelig fornøyde med fangsten. Hadde det ikke vært for ørene hadde Fruen trolig smilt rundt i sirkel.

Noen hobbyprosjekter har det vært i det siste også. StoreStoresøster har perling som tema for sitt 4H-prosjekt og laget den fantastiske skåla under i går. Maxiperler i en smurt, ildfast glasskål i 200 grader i 12 minutter - og voilá! Er den ikke flott?? Mulig vi setter i gang med masseproduksjon og lager skåler i forskjellige størrelser, for dette ble superfint!

Og så har man sydd litt i sommer. Jeg glemte rent å ta bilde av den seneste kreasjonen min i alt styret som nødvendigvis følger med når man skal pakke til å dra på ferie to ganger.

Dette er min Myfanwy Price-kjole, til ære for en av karakterene i fantastiske Under Milk Wood av Dylan Thomas. Passe søt og akkurat passe naughty (siden den er litt see-through). Myfanwy Price er "dressmaker and sweetshop-keeper" og drømmer om kjærlighet á la litt mer tvilsom kiosklitteratur mens hun sitter alene i huset sitt og strikker.

Det er en stund siden jeg leste Under Milk Wood sist, men det skal jeg jammen meg gjøre noe med! Fantastisk "play for voices", som Dylan Thomas sa det selv.

Faktisk fikk Fruen stipend i sin tid for å dra til Swansea og studere walisisk OG Dylan Thomas. Men så banket vel Livets Realitet på døra og spurte hvor matnyttig det egentlig var, og så gjorde man visst ikke det allikevel.

Sikkert like så greit, for da hadde man kanskje ikke truffet Revisoren og giftet seg med ham. For en skremmende tanke!!

Ha en romantisk helg, dere!!!