It's a jungle out there!

Og den fantastiske apekatten min er en av innbyggerne!

Den siste uka og vel så det har jeg vært opptatt med å hjelpe til med sminking og diverse på Kulturskulens oppsetning av Jungelboken. En helt fantastisk opplevelse - selv om jeg har vært ganske så sliten innimellom. Utrolig flinke unger som ikke klager over lange øvinger og masse sminking og styr; bare smil og masse latter - og kosestemning backstage med parykker, sminke, kostymer og alt det som hører til det søte liv på de skrå bredder. En flott opplevelse! Om forestillingen ble bra? Ubeskrivelig, med tilhørende stolte tårer og høneskinn over hele kroppen!!

Jeg gleder meg allerede til neste år!!
 

Lykken er...

....kaffe og kjeks i splitter ny lekehytte!

(Be warned: Snart skal hytta styles som seg hør og bør og fotograferes fra alle tenkelige vinkler for deretter å blogges nærmest ihjel.)

Riktig god helg!

 

Happy thoughts

Det har vært nærmest foruroligende stille fra denne fruen i det siste. Man har det visst travelt. Men en stille stund i eget selskap med en kopp kaffe senere hadde jeg imidlertid plutselig bestemt meg for å legge ut noen bilder som gjør meg glad.

Den gule vasen er fra IKEA og gjør meg i fantastisk godt humør. Rart hva litt presset og farget glass kan gjøre... Peoner på tilbud hos Coop Mega passer perfekt oppi vasen og gjør meg om mulig enda litt gladere.

Og så gir jeg forresten heller ikke opp håpet om at det snart blir skikkelig sommer. Da er uansett både jeg, terrassen min og trådgardinet mitt beredt!
 

Klappe kake søte

...det er visst det Fruen har bedrevet de siste par dagene. Med måleskjeen dypt plantet i sukkerposen, kjøkkenbenken full av all slags ingredienser og sin personasje trofast plassert i umiddelbar nærhet av sin snart utslitte mixmaster har Fruen formelig tryllet frem den ene kaken etter den andre.

Det er ikke så ofte det skjer, så derfor må det skrives litt om det her (pluss at et skrytebilde selvsagt har funnet veien til facebook). Men av og til imponerer Fruen seg selv. Hun blir imidlertid neppe noen kakeblogger med det første. Man er alt for ustrukturert på kjøkkenet til å kunne være det...

Bildet er av prøvekaken til kaken som skal lages til en kjære barndomsvenninnes konfirmant. Den egentlige kaken ble ikke fullt så fin - men den kan forhåpentligvis stæsjes opp med litt pynt. God er den uansett. Det ble testet ut opptil flere ganger i går av et nøye utvalgt testpanel.

Nå er det på tide å slenge seg på sofaen. It's hard to be a domestic goddess!

God helg, folkens!

Å lide for skjønnheten

Det ville nok være å ta for hardt i å si at det er dette som er grunnen til bloggetørken min - men det er i alle fall en av tingene jeg har bedrevet i det siste. På mandag, faktisk. Og det er vel ikke til å stikke under en stol at det i grunnen dreier seg om en plastisk operasjon. Men det er garantert verdt pengene, smerten og skammen (?) over å ha lagt seg under kniven dersom jeg blir kvitt de skjemmende og stadig (for hver fødsel) styggere åreknutene jeg har vært så heldig å arve etter min morfar.

Man må som kjent lide for skjønnheten, for å bruke en forslitt klisjé - men det var raskt overstått og relativt smertefritt, selv om Fruen var lettere mumifisert i nederste del av kroppen et par dager og fremdeles er rimelig øm og støl. Nå er beina et spennende, abstrakt maleri av ulike blå-, lilla- og gulnyanser. Men til sommeren kan man forhåpentligvis sprade rundt i badetøy uten å gremmes av sine egne bein. (Resten av bikinifasongen er en annen historie - men dersom den ikke blir forbedret gjennom iherdig fysisk aktivitet - som ikke er så veldig iherdig som den burde være... - skal IKKE den under kniven, selv om Fruen muligens har fått smaken på slikt.

For ordens skyld: jeg synes ikke synd på meg selv - for jeg har selv valgt å gjøre dette, og jeg er storfornøyd med resultatet allerede nå, selv nå som jeg fremdeles er hoven etter operasjonen! Så selv om StoreStoresøster sa: "Men Mamma, dette (altså åreknutene) er jo bare en del av livet og noe du må lære deg å leve med" så valgte jeg altså å la meg (delvis) styre av min egen forfengelighet. Sånn er det bare.

Like etter vel overstått operasjon, nettopp nybandasjert og lettere ør i toppen.

BØ!!!

Ble du redd nå? Det var ikke meningen å skremme. Ville bare si at jeg fremdeles er her inne - jeg har bare ikke vært så flink til å gi livstegn fra meg i det siste.

Da er påsken vel overstått og alle batterier er blitt oppladet og vel så det etter deilige fridager. Humøret (sevjen?) stiger dessuten i takt med varmegradene på gradestokken, så i slutten av mai en gang regner Fruen med å være lettere euforisk...

NÅ er det jammen snart på tide å nyte våren i fulle drag! Fruen har vært ute og inspisert blomsterbed i dag og ser at det spirer og gror. Denne helgen blir det nok derfor litt rydding i hagen, og det skal bli deilig!

Så gjenstår det å se om det blir mer blogging fremover...

Resirkulert bilde fra fjorårets påske.

Ja, jeg er fremdeles i live - og verdens fineste julegave

Fruen var ikke avgått med døden til tross for bloggtørke og labert med kommentarer inne hos andre litt mer produktive bloggevenner. Bloggetørken skyldes hektisk aktivitet på oppussingsfronten (it never ends...) samt litt innimellomjobbing som oversetter og tekstforfatter (gøy!). Bilder av de nye rommene kommer etter hvert. Man har nemlig brukt opp lagringskapasiteten her inne for bilder og sånt, så da må man vente til Revisoren kan løsrive seg fra sin meget viktige og til tider altoppslukende (helger og sånt også innimellom) jobb og hjelpe en stakkar.

Men nå fikk jeg tid og mulighet til å vise frem årets fineste julegave, i det minste. (Fruen rir ikke den dagen hun saler.) Det er nemlig ingen hemmelighet at Fruen elsker alt det ungene hennes lager og ikke skammer seg over å si det heller eller skryte uhemmet av det.

I år hadde StoreLillebror laget en deilig giftgrønn skapning av leire på skolen. Fantastisk! Den bor nå i vinduskarmen og må stadig beskyttes mot Lillesøsters mer eller mindre kjærlige kjærtegn.

En dag Fruen sto og beundret verket med StoreLillebror rett ved siden av  datt følgende, svært lite gjennomtenkte, spørsmål ut av undertegnede: "Du, e det egentlig ein dinosaur elle ein drage?" Svaret ble framsagt med lett oppgitt stemme, akkompagnert av himling med øynene. "Mor då - viss det hadde vært ein drage hadde eg jo festa vinger på án!!"

Så det.

FOR et teit spørsmål!

Men FOR en fin drage dinosaur!!!