Mens vi lader opp til Halloween...

Ungene sitrer av forventning til søndag, og for å døyve den aller verste utålmodigheten ser vi på bilder fra forrige års Halloweenparty og mimrer litt. Dessverre blir det ikke noe Halloweenparty i det skumleste huset Lillebror vet om (det samme huset som har eget muffinsloft) i år siden Skumlehusets selvutnevnt Overheks og Halloweenpartystifterske er ute og flyr på sopelimen sin i varmere strøk akkurat nå - men vi får prøve å gjøre det litt skummelt her hjemme.

Muffinsene vi laget i fjor var i alle fall deilig ekle - for ikke å snakke om de årvisse vidunderlig motbydelige "ladyfingers" som frøken L lager. (De man bruker i tiramisu gjør liksom ikke samme susen...) Det er ganske vemodig at det ikke blir noe Halloweenparty i Skumlehuset i år, kjenner jeg.

Imens nyter jeg synet av verdens søteste vampyr og hans noe bleke, back-from-the-dead søster og forsøker å pønske ut hvordan jeg skal forvandle mine søte små til skumle, ekle monstre på søndag. Storesøster har sagt at hun vil være zombieprinsesse, så jeg må nok finne frem det kunstige blodet fra skuffen. Jepp.

En stabel med pannekaker, masse lego og litt hobbyvirksomhet

Fru Hegemoni hadde utstyrt seg med en stabel pannekaker og litt papirhobbyplaner da poden skulle ha sin første vennegruppe i dag. Men med en stabel pannekaker og masse Lego i hus blir det visst ikke så mye "dautid" for fem seksårige gutter, ei heller noe særlig behov for foreldrestyrt sysselsetting av noe slag.

Halloweenpynten jeg hadde planlagt vi skulle lage ble funnet frem på tampen av dagen slik at alle fikk laget seg en glitterdekorert flaggermus hver, så jeg og ungene mine får heller lage ferdig alle edderkoppene og flaggermusene i morgen slik at vi har litt å pynte med til helga. De to under er prototyper og ble laget mens pannekakestabelen ble til, så de har følgelig ikke fått den siste finpussen og ei heller en omgang med glitterlimen. Jeg satser imidlertid på at glitterlimen blir flittig brukt i morgen.

Dagens solnedgang

I dag var solnedgangen vakkert rosa. Heldigvis rakk jeg å fange den med kameraet før solen gikk ned. Sikkert ikke det siste bildet av denne sorten som havner her inne...

På an igjen...

Nå har jeg visst fått det for meg at jeg må forandre litt på utseendet til bloggen min igjen... Synes "alle andre" har så fine, rene blogger. Og mens jeg leter etter den perfekte bakgrunnen og plasseringen av alle sideelementene får dere ha tålmodighet med meg...

Pannebånd á la Storesøster

På søndag fingerheklet Storesøster pannebånd til Lillesøster. Det ble litt for langt, for Lillesøster har ikke så stort hode, men så lenge hun ikke ligger på ryggen på den litt store sløyfa i bakhodet er dette et flott stykke tilbehør til et ganske så dunete babyhode. Og det kan jo være praktisk dersom Lillesøster skulle begynne å svette mye i hodet, for det er ikke så mye annet på det deilige, dunete hodet (fantastisk å kysse på!) som samler opp svettedråpene...

Kjolen Lillesøster har på er for øvrig strikket av Oldemor etter samme oppskrift som hun brukte til å strikke helt maken kjole til meg tidlig på 1970-tallet.

Jeg liker visst solnedganger, jeg...

Det blir visst en del bilder av solnedganger på denne fruen. Mer enn en gang har jeg stoppet opp midt i et gjøremål og sluppet det jeg har i hendene (ikke Lillesøster, altså...) og løpt ut på terrassen for å fotografere fargespillet som oppstår når solen legger seg for kvelden. Det er ikke alltid jeg er like flink til å passe på at horisonten er så horisontal som den kanskje burde være, for jeg blir så oppslukt av alle de vakre fargene - but there you have it: jeg liker visst solnedganger.

Lesestund og Aller kjæreste søster - i dobbel forstand

Storesøster og jeg måtte ta oss en kosetur på biblioteket på lørdag og kom hjem med "Aller kjæreste søster" av Astrid Lindgren (med illustrasjoner av Hans Arnold) for n'te gang. Både Storesøster og jeg elsker den boken! Husker jeg lånte den mange ganger selv da jeg var ganske mye yngre enn det jeg er nå, og både illustrasjonene og historien er like magiske i dag som den gang. Og nå skal altså Lillesøster også få lov til å ta del i denne magien. Storesøster er meget konsentrert og engasjert og tar oppgaven som litteraturformidler svært alvorlig (se bildene under). Det ser heldigvis ut som om Lillesøster liker godt å ligge i Storesøsters fang og la formidlingen skje. Dette beviser bare at god litteratur aldri går ut på dato og at den heller ikke har noen aldersgrense!