Lesestund og Aller kjæreste søster - i dobbel forstand

Storesøster og jeg måtte ta oss en kosetur på biblioteket på lørdag og kom hjem med "Aller kjæreste søster" av Astrid Lindgren (med illustrasjoner av Hans Arnold) for n'te gang. Både Storesøster og jeg elsker den boken! Husker jeg lånte den mange ganger selv da jeg var ganske mye yngre enn det jeg er nå, og både illustrasjonene og historien er like magiske i dag som den gang. Og nå skal altså Lillesøster også få lov til å ta del i denne magien. Storesøster er meget konsentrert og engasjert og tar oppgaven som litteraturformidler svært alvorlig (se bildene under). Det ser heldigvis ut som om Lillesøster liker godt å ligge i Storesøsters fang og la formidlingen skje. Dette beviser bare at god litteratur aldri går ut på dato og at den heller ikke har noen aldersgrense!

Dark, moody and brooding - to helter fra litteraturens verden

Advarsel: Dette er ingen litteraturanmeldelse. Dette er snarere en personlig refleksjon omkring to av karakterene man møter på dersom man leser de to vidunderlige romanene under.

Første gang jeg møtte Heathcliff holdt jeg på å besvime. Jeg leste "Wuthering Heights" av Emily Brontë for første gang da jeg gikk på engelsk grunnfag i Bø og måtte ta meg pauser ute på den lille altanen min på studenthjemmet med jevne mellomrom for å trekke pusten. Heathcliff er ingen vakker og vennlig person, men han er fengslende, og det er et eller annet ved den mystiske fortiden hans som gjør ham uimotståelig for langt flere enn Kathy, som blant annet sier: "My love for Heathcliff is like the eternal rocks beneath. A source of little visible delight, but neccessary."

Lykken var stor da jeg oppdaget at det hadde dukket opp en versjon av romanen i 1992 med en av mine da store helter, nemlig Ralph Fiennes, som Heathcliff. Fantastisk! Han ser nemlig ut akkurat slik som Heathcliff bør gjøre.





En annen stor helt finner jeg i romanen "Jane Eyre", som er skrevet av Charlotte Brontë. Edward Rochester bærer også på en mørk hemmelighet, men han er av et litt mer vennlig kaliber enn Heathcliff og derfor en litt mer likandes kar. Faktisk havner Mr Rochester ganske langt opp på listen min over ultimate helter fra litteraturens verden, selv om han ikke når helt opp til Mr Darcy og Captain Wentworth.



Jeg elsker "Jane Eyre", og jeg elsker også BBCs tv-versjon fra 1983 med Timothy Dalton som Mr Rochester. For meg er han den ultimate Rochester. Nemlig.



Denne sangen er jo også helt fantastisk, spør du meg.

Jeg slår et slag for en av mine store helter fra litteraturens verden

Minst en gang i året er jeg og min mann nødt til å se Ringenes Herre-trilogien om igjen, og den er like fantastisk hver gang. Jeg har egentlig aldri vært særlig hekta på fantasy-litteratur selv om jeg var - og fremdeles er - en stor fan av Narnia-bøkene til C.S. Lewis og forelsket meg i Lord of the Rings-trilogien da jeg endelig oppdaget den.

Jeg er nok hobbit through and through i sjela, har jeg funnet ut. Jeg er rolig av meg, elsker alt som gror og nyter gjerne god mat i fredelige omgivelser. Kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, men snill og omtenksom og kjærlig - selv om jeg nok kan trø til når det trengs. Det er nok også derfor jeg har en stor forkjærlighet for nettopp Samwise Gamgee, som etter min mening er den største helten i the Lord of the Rings-trilogien (selv om mange av de andre karakterene unektelig er mer imponerende enn ham).

Greit nok, det er selvsagt modig av Frodo å ta på seg oppgaven - men selv om ingen har tvunget Sam med følger han Frodo trofast uten å klage, og det er hans fortjeneste at Frodo faktisk lykkes til slutt.

Jeg slår herved et lite (om mulig nerdete) slag for Samwise the Brave - den største helten i Lord of the Rings (som for øvrig Sean Astin spiller til perfeksjon).

Følg med ved en senere anledning for mer om flere av litteraturens store helter...