Strike a pose, Monkey Boy!

YES!!! Min helt egen, selvheklede Ape á la Kaptein Biff!! Supergøy å lage, så det kommer nok en ape til snart - dog på bitte litt mindre heklenål. Jeg lot meg rive med og bestilte like gjerne oppskrift på pingvin og pingvinrangle også av Kaptein Biff. Takknemlige prosjekter - i tillegg til at resultatet blir fantastisk bra (tooting my own horn, I know...).  Så nå blir det trolig aper på gud-og-hvermann til jul.

Kjør bilder fra dagens photo shoot:

Det begynte forsiktig i ordnede former i stua...

... og fortsatte i gangen på Oldemors vakre symaskin med den fjonge Julien McDonald-tapeten i bakgrunnen.

Litt mer relaxed på kjøkkenet sammen med Pip.

Hanging loose i Ricelysestaken.

En liten pust i bakken. Fint vær ute, til en forandring.

Hvorfor være stor og stygg når man kan være liten og søt?

Back to the roots.

Se på det fjeset! (A tender moment)

Klatreevnene testes ut.

Juhuu!!!!

Befriending the kitchen gnome. (I think this is the beginning of a beautiful friendship)

Men hva er så dette? Posering med kjøkkengjenstander? For plutselig gikk det opp for Fruen at hun jo er den stolte eier av en svært lite brukt Cathrineholmgryte, courtesy of Svigermor.

Det er gryta si, det!

Og en matchende smørsmelter (som Revisoren har puttet i oppvaskmaskinen ved et par anledninger, det er derfor den er noe matt i fargen. Grrrrr!!!)

Ha en riktig deilig helg, folkens!

Fotballhelg og hekleaktiviteter

Denne helga har vært viet fotball og hekling. Ingen dum kombinasjon, det - selv om Fruen avsto fra å ta med seg hekleriet til søndagens fotballturnering. Da må det selvsagt være full fokus på det som foregår ute på banen og ikke på hekletøyet. Dessuten elsker Fruen fotballturneringer - særlig på dager det ikke regner!

Turen til arrangementsbyen ble også en fin opplevelse i vakkert høstvær, selv om bildene som ble knipset ut gjennom bilvinduet ikke akkurat yter motivet rettferdighet (Fruen MÅ få reparert godkameraet sitt!!).

Kjør bildefortelling:

Vakre Jæren. (Og nei, horisonten er egentlig ikke så veldig skakk...)

Ååååå!! Elsker det synet!!!

Første kamp ferdig spilt. Lettere rosa i ansiktet og fornøyd med resultatet.

Spenningen var selvsagt til å ta og føle på og tilskuerne ble revet med av stemningen. Obligatorisk pølse sto selvsagt på menyen.

Litt sliten etter kampen. Mulig han overdriver litt til ære for fotografen.

Og plutselig var det premieutdeling, og da var han ikke sliten lenger.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Og så litt skryt:

Denne karen har blitt til i løpet av helga. Han er ikke helt ferdig enda, så flere bilder kommer når armer og bein er på plass. Men jeg måtte bare ta ham med her siden jeg er superstolt over at jeg faktisk har fått til å hekle denne Kaptein Biff-kreasjonen helt selv! Måtte nesten det etter at Eple fristet meg med sin egenheklede utgave av Herr Nilsson uten å ta noe særlig notis av mine dårlig tildekkede hint om å hekle en til meg også i samme slengen.

Jeg har brukt bomullsgarn fra Nille og øynene har jeg kjøpt av Kaptein Biff. Jeg ser at jeg nok burde brukt en litt tynnere heklenål, så jeg planlegger å hekle en ape til i nærmeste fremtid. Fyllvatten viser litt for godt etter min smak - men det er jo heller ikke meningen at den ikke skal se håndlaget ut, så det spiller egentlig ikke så veldig stor rolle. Gøy var det i alle fall å hekle denne søte typen, og det skulle ikke forundre meg om jeg kommer til å prakke på folk aper til jul i år enten de vil eller ei...

Nå koser jeg meg med et digert Gravensteineple (som er den beste eplesorten jeg vet om), en god kopp kaffe og Billie Holiday på stereoanlegget mens Lillesøster tar seg en lur.

Husarbeidet venter og nytt kjøleskap er på vei. Så ble det knallrødt Gramkjøleskap på meg, tro? "One never knows, does one?" synger Billie i bakgrunnen.

Hjemmelaget Bountysjokolade

Forrige helg forsøkte Fruen seg på hjemmelaget Bountysjokolade til lørdagskosen. Den ble veldig god - faktisk såpass god at det ikke var så mye igjen da lørdagen kom. StoreStoresøster fikk nemlig også sansen for lekkeriene. Mulig det må lages ny porsjon i dag...

Hva er dette? Risengrynsgrøt?!? Neida: kokosmasse, fløte, kokosfett, kokosmelk og sukrin i skjønn forening.

Rent estetisk ble de ikke så vellykkede, disse hjemmelagede Bountysjokoladene - men smaken var i det minste på topp.

Oppskriften har jeg hentet fra denne boka, som for øvrig er full av mye spennende bakverk uten sukker og mel. Ganske fint nå som Fruen og Revisoren forsøker å kutte ned på karbohydratinntaket. Men jeg har altså ikke testet ut mer enn to av oppskriftene her enda.

God helg, folkens - med eller uten sukker på!!!

Oooooh - the drama!!!

I går skjedde det noe jeg aldri trodde jeg skulle få se. Rett før foreningsdamene strømmet på (en av dem hadde allerede kommet og sto ved kjøkkenbenken og gjorde nytte for seg) i går kveld datt plutselig døra på kjøleskapet av og deiset rett i gulvet! Det var en meget absurd opplevelse, for å si det mildt. Heldigvis ble ingen skadd, bortsett fra tre brune egg.

Så nå må man i gang med å kjøpe seg nytt kjøleskap.

Aller helst vil Fruen ha et knall rødt Smeg-kjøleskap.

Men da må man jo nesten kjøpe matchende oppvaskmaskin også.

Og siden døra på oppvaskmaskinen sitter godt fast enn så lenge så blir det nok bare med drømmen. Sikkert like greit, det - i alle fall for lommeboka til Revisoren.

Snop i posten

Her om dagen fikk jeg snop i posten fra frøken ND! - bling queen extraordinaire. Jeg hadde bestilt matchende øredobber til det deilige Allsortsarmbåndet/smykket jeg bestilte for en stund siden. De lille-martine-rutete øredobbene og Kewpiekortet fulgte med som en meget hyggelig ekstrabonus. Fantastisk! Jeg blir alltid i godt humør av pakker fra frøken ND! Og det er alltid mye som frister...

Uautorisert innkjøp, bollebakermester - og karaoke

Fruen er av og til en smule uskikkelig. Noen ganger trosser hun faktisk Revisorens forsøk på å sette foten ned og ler husets såkalte autoritet midt i fjeset.

Men av og til er hun tvunget til det. Revisoren er ikke akkurat kjent for å legge sin elsk på det mest fargerike og voldsomme innen pyntegjenstander og av og til sprenger rett og slett Fruens estetiske sans Revisorens skala for hva som blir ansett som akseptabelt. Fruen velger i slike tilfeller å tolke det dithen at "han vet ikke bedre, stakkar" og kjører sitt eget løp.

Det har ikke blitt ris på blanke messingen enda, men det kommer noen oppgitte sukk i ny og ne og hoder ristes og øyne himles med.

Veggklokka under trengte vi faktisk. Det gjorde ikke noe at den var stilig og passet godt inn på kjøkkenet... Herligheten kommer fra Ruth66, som er en vidunderlig butikk stappfull av retroinspirerte saker og plastic fantastic.

Og Revisoren hang den opp, så han synes nok innerst inne at den er veldig fin...

StoreStoresøster elsker kaker og går trolig med en liten konditor i magen.Veldig fint, særlig i helgene dersom det skal komme folk på besøk!

På lørdag, mens Lillesøster og Fruen var i barseltreff dro StoreStoresøster på butikken og handlet inn manglende ingredienser helt selv, for deretter å bake de mest vanvittige sjokoladebollene Fruen noen sinne har beskuet. Det eneste Fruen hjalp til med var å finne frem eltemaskinen. Så dette lover godt for fremtidige krumspring på kjøkkenet! Fruen krysser fingrene for at denne matlagingslysten også lar seg overføre til middagsmat innimellom. Ikke noe er som å komme til dekket bord og ferdig middag!

Ellers driver Fruen og Revisoren på med å stelle i stand til det årlige karaokepartyet. Eller - det er visst Revisoren som driver mest på med å stelle i stand. En kveld hvert år forvandles han nemlig til en slags utgave av Ivar Dyrhaug og inviterer til sin egen Beat4Beat-konkurranse. Han lager medleys og diverse musikkrelaterte oppgaver og Fruen og de andre gjestene lar seg rive med og kaster seg uhemmet mot mikrofonene og lar sine liflige røster ljome i veggene (nabovarsel sendes selvsagt ut på forhånd).

På bildet under ser man tydelig innlevelsen som er å spore hos deltakerne. Fruen befinner seg heldigvis betryggende nær mikrofonen og lever seg usjenert inn i rollen som lokal sangstjerne - for one night only. Motto for kvelden er som alltid: syng med den stemmen du har!

Sååååå forelska! - og noen hobbyprosjekter

I dag har Fruen og Revisoren 11 års bryllupsdag. Tiden flyr! Det er jammen godt vi fremdeles er like unge og pene som den gang. Forelska er vi visst også fremdeles. Nesten litt kvalmt.

Fruen har fått pulsklokke i bryllupsdagspresang. Ikke fullt så romantisk, det. Kanskje den bærer med seg et dårlig skjult budskap om at man må komme i gang med treninga? Men faktisk ER man i gang med treninga (hurra!), selv om en nærmest pulserende, verkende arm (senebetennelse) satte en effektiv stopper for Fatburn m/styrke i dag formiddag. Bedre lykke over helga, tenker jeg. (Håper jeg!)

I kveld skal dagen feires med en flaske Veuve Cliquot som var en gave fra en av Revisorens kollegaer som plaster på såret for de timene Revisoren måtte jobbe når han egentlig hadde ferie. Fruen er visst en meget tålmodig sjel - og nå får hun attpåtil lønn for strevet FØR hun kommer til himmelen. Fantastisk!

Å, så romantisk!

Her er det noen som er rimelig fornøyde med fangsten. Hadde det ikke vært for ørene hadde Fruen trolig smilt rundt i sirkel.

Noen hobbyprosjekter har det vært i det siste også. StoreStoresøster har perling som tema for sitt 4H-prosjekt og laget den fantastiske skåla under i går. Maxiperler i en smurt, ildfast glasskål i 200 grader i 12 minutter - og voilá! Er den ikke flott?? Mulig vi setter i gang med masseproduksjon og lager skåler i forskjellige størrelser, for dette ble superfint!

Og så har man sydd litt i sommer. Jeg glemte rent å ta bilde av den seneste kreasjonen min i alt styret som nødvendigvis følger med når man skal pakke til å dra på ferie to ganger.

Dette er min Myfanwy Price-kjole, til ære for en av karakterene i fantastiske Under Milk Wood av Dylan Thomas. Passe søt og akkurat passe naughty (siden den er litt see-through). Myfanwy Price er "dressmaker and sweetshop-keeper" og drømmer om kjærlighet á la litt mer tvilsom kiosklitteratur mens hun sitter alene i huset sitt og strikker.

Det er en stund siden jeg leste Under Milk Wood sist, men det skal jeg jammen meg gjøre noe med! Fantastisk "play for voices", som Dylan Thomas sa det selv.

Faktisk fikk Fruen stipend i sin tid for å dra til Swansea og studere walisisk OG Dylan Thomas. Men så banket vel Livets Realitet på døra og spurte hvor matnyttig det egentlig var, og så gjorde man visst ikke det allikevel.

Sikkert like så greit, for da hadde man kanskje ikke truffet Revisoren og giftet seg med ham. For en skremmende tanke!!

Ha en romantisk helg, dere!!!