A tiny trip down memory lane tidlig om morgenen med en kaffe i hånden før dagen begynner for fullt. Under skues bilder av mine barndomshelter: min Morfar, Colargol og bamsen Theodor. Jeg var så heldig å få en hel vegg med Colargoltapet da vi flyttet inn i det nye huset vårt på midten av 70-tallet. Fantastisk når man er fem år - ikke fullt så fantastisk når man er femten. Men akkurat nå kunne jeg faktisk tenke meg en vegg med Colargoltapet igjen... Eller i det minste Colargol-gardiner.
Bamsen Theodor fikk jeg av min far da jeg var baby, og den har fulgt meg gjennom tykt og tynt (hence all the wear and tear). En riktig god og svært tålmodig sengekamerat har han vært, den godeste Theodor. Nå står han til pynt på soverommet og lukter støv og drømmer om forgangne tider da han fikk lov til å ligge i armkroken min om natten. Stakkars Theodor!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar