Første gang jeg møtte Heathcliff holdt jeg på å besvime. Jeg leste "Wuthering Heights" av Emily Brontë for første gang da jeg gikk på engelsk grunnfag i Bø og måtte ta meg pauser ute på den lille altanen min på studenthjemmet med jevne mellomrom for å trekke pusten. Heathcliff er ingen vakker og vennlig person, men han er fengslende, og det er et eller annet ved den mystiske fortiden hans som gjør ham uimotståelig for langt flere enn Kathy, som blant annet sier: "My love for Heathcliff is like the eternal rocks beneath. A source of little visible delight, but neccessary."
Lykken var stor da jeg oppdaget at det hadde dukket opp en versjon av romanen i 1992 med en av mine da store helter, nemlig Ralph Fiennes, som Heathcliff. Fantastisk! Han ser nemlig ut akkurat slik som Heathcliff bør gjøre.
En annen stor helt finner jeg i romanen "Jane Eyre", som er skrevet av Charlotte Brontë. Edward Rochester bærer også på en mørk hemmelighet, men han er av et litt mer vennlig kaliber enn Heathcliff og derfor en litt mer likandes kar. Faktisk havner Mr Rochester ganske langt opp på listen min over ultimate helter fra litteraturens verden, selv om han ikke når helt opp til Mr Darcy og Captain Wentworth.
Jeg elsker "Jane Eyre", og jeg elsker også BBCs tv-versjon fra 1983 med Timothy Dalton som Mr Rochester. For meg er han den ultimate Rochester. Nemlig.
Denne sangen er jo også helt fantastisk, spør du meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar