Bollywoodinspirert påskepynt

Min venninne Henriette la for lenge siden inn en bestilling på en tovet presskannevarmerpåskehøne, og nå har jeg endelig blitt ferdig! Siden den opprinnelige versjonen ble alt for kjedelig - synes jeg - laget jeg en Bollywoodversjon av høna til henne. Den bollywoodske inspirasjonen kunne sikkert med fordel ha blitt tatt enda mer ut, men i forhold til den opprinnelige versjonen som jeg har selv er denne høna stappfull av bling-bling. Forhåpentligvis vil den trives i den nye leiligheten hennes sammen med alle stettfatene, til tross for at den er særdeles langnebbet og uproporsjonert;-)

Jeg blir nok nødt til å legge på litt perler og gulltråd på min egen påskehøne også, tror jeg... For - for å sitere min datter: "Det kan aldri bli for mye, ikke sant, Mamma?" Det er jenta si, det;-))

My trustworthy supplier of bling

Fantastiske Janne som driver ND! Design er min most trustworthy supplier of bling. Hun lager de mest fantastiske kreasjoner og tar opp spesialbestillinger dersom man er på utkikk etter noe helt spesielt.

Basert på yndlingsordet mitt - som er "decapitate" - kom vi sammen på idéen om å lage et Alice in Wonderland-smykke/armbånd med roser, kaniner, tesett og lignende, og over kan det ferdige resultatet skues. Det ble faktisk enda bedre enn jeg hadde forestilt meg! Og i tillegg fikk jeg et par øredobber med på kjøpet;-)

Armbåndet har også et forlengerkjede slik at jeg kan lage det om til smykke - så nå venter jeg bare på en spesiell anledning hvor jeg kan ta herligheten i bruk.

Jeg lurer på hva Janne skal friste meg med neste gang...

Sjekk ut alt det fine Janne har laget blant annet på epla.no

Strikkedilla? Jeg?

Jeg elsker å strikke og har mange prosjekter på gang samtidig, og ikke alle disse blir ferdige med det samme. Dette er et bilde av et prosjekt som faktisk ble ferdig, nemlig en lys lilla bolero til min datter. Jeg har strikket samme bolero til meg selv både i lys akva og grønnturkis, samt en lignende i lilla og gull, komplett med gullperler i heklekanten. Kjempegøy med strikkeprosjekter som faktisk blir ferdige også. Men en del av sjarmen med og grunnen til at jeg hamstrer garn og diverse strikkebøker er jo også fordi det er gøy å drømme om alle disse ferdige prosjektene samt selve prosessen med å få dem ferdig.

Min mann mener at jeg behøver mer disiplin i forhold til innkjøp og større kontroll på hva jeg egentlig trenger - men dersom man har en hang-up så er det ikke så lett å stoppe... Ryddet i deler av garnlageret mitt i går og oppdaget at jeg har enda mer spennende garn enn jeg var klar over, samt en del UFOs som er så godt som ferdige. Så nå mangler jeg vel egentlig bare disiplin nok til å gjøre dem ferdig...

Problemet er vel bare at de hadde deilig Sublime-garn på tilbud på min lokale garnbutikk, og det var alt for fristende til å klare å la være å kjøpe inn noe til beibien. Jeg skulle egentlig inn i garnbutikken for å lete etter en oppskrift på genser til min sønn, som synes at det er på tide at jeg strikker noe til ham også og som ønsker seg noe kult, men det er vel ikke akkurat Elias-genser man vil ha når man skal begynne i 1. klasse til høsten... Så det kan hende jeg blir nødt til å designe en egen genser til ham. Strikket en stilig genser med flammer og flammesprutende drage på for noen år siden til ham og det kan hende at det går an å modifisere det mønsteret litt. Aller helst vil han vel egentlig ha en genser med Darth Vader eller Yoda på, så jeg får se hva jeg kan klare å få til;-)

Planen er forresten å legge ut bilder av både halvferdige og ferdige prosjekter her etter hvert. Kanskje det kan inspirere meg til å faktisk gjøre ferdig noen av UFOene mine?

Angelique Houtkamp

Jeg har gått rundt med planer om å få meg en tatovering eller to en lang stund nå - til tross for at "alle" har det. Favorittene mine er old school-motiv og pin up-damer, og jeg har oppdaget at Angelique Houtkamp er en fantastisk kunstner som klarer å kombinere begge deler på en måte som passer meg perfekt.

Etter å ha studert både Tattoo Darling og Tattoo Mystique nøye har jeg endelig klart å bestemme meg for et motiv. Dessverre fant jeg ikke noen bilder av akkurat dette på nettet slik at jeg kan legge det ut her, men jeg har lagt inn et par bilder som kom ganske høyt opp på prioriteringslisten, samt et av Angelique selv - som jo er litt av et kunstverk i seg selv.

Motivet jeg har valgt er et kvinnehode med to svaler i håret. Disse svalene har jeg planer om å også ha tre stykker av på den ene foten - en svale for hvert av barna mine. Kvinnehodet har jeg tenkt å plassere midt i øverste del av ryggen.

Det som gjenstår nå er vel egentlig å finne den perfekte tatovøren til denne jobben, samt mote seg litt opp til å faktisk gjennomføre det. Min mann er ikke direkte ekstatisk ved tanken på at jeg skal tatovere meg, og jeg er rimelig sikker på at min kjære Mormor vil rynke kraftig på nesen og muligens vurdere å gjøre meg arveløs, men jeg føler på meg at disse tatoveringene er noe jeg har veldig lyst til å realisere. Jeg tviler sterkt på at jeg kommer til å dekorere hver eneste centimeter av kroppen min, men jeg har lyst på et par stykker som virkelig betyr noe for meg og som befinner seg på steder på kroppen som jeg kan vise frem hvis og når jeg vil.

Pelargonium

Jeg vil våge å påstå at en av mine aller største blomsterfavoritter er pelargonium. De er vakre, villige og varer lenge - og så kommer de tilbake år etter år selv om de må overvintre i kjelleren uten nesten noe som helst vann. De er rett og slett et lite mirakel.

Jeg elsker å bruke gjenstander som betyr noe for meg når jeg dekorerer inne og ute. Grillen som min morfar i sin tid laget av en gammel utslagsvask og som rommet en hel pose med grillkull og vel så det holder mange kjære minner for meg om koselige grillkvelder sammen med familien i en svunnen tid. Sortsvidde pølser i brød servert i hvite spissposer av papir er et av minnene som henger sammen med Grillen. Siden min mann foretrekker den mer renslige varianten gassgrill (selv om jeg fremdeles synes at pølser grillet på kull er aller best) har Grillen fått et par strøk med brannbilrød maling og blitt til blomsterpotte.

Det blir vår i huset når Grillen får komme ut, og det er like spennende hvert år når det begynner å spire og gro i Grillen og kaskader av rosa og røde pelargonium utfolder seg.

Jeg gleder meg virkelig til å hente frem Grillen igjen. Særlig på dager som dette da våren virker uendelig langt unna. Nå har det begynt å snø igjen og jeg sitter under teppet og drikker kaffe. Jeg håper inderlig at våren kommer før jeg får sukk for meg. Virkelig. Imens trøster jeg meg med bilder av pelargoniumene mine fra i fjor vår og sommer.

Rammstein!

I går var jeg på Rammsteinkonsert i Oslo. Fantastisk bra! Jeg passet selvsagt på at jeg ikke sto helt fremme ved scenen og dunket beibimagen i sperringene, så jeg tror beibien koste seg den også. Det var i alle fall livlig der inne da Till og gutta dro i gang med de hardeste riffene sine.

Det absolutte høydepunktet for meg var selvsagt "Sonne", men hele konserten var et gigantisk høydepunkt - selv om man jo på slike arrangementer skulle ønske man var minst 2 meter høy...

Selve været i Oslo var imidlertid en eneste stor nedtur. Akkurat idet jeg hadde håpet at våren snart skulle komme lavet snøen ned og turen til og fra Valhall Arena ble en vandring gjennom et snøinferno som var selveste Dante verdig. Men det varmet jo å høre Till Lindemann synge at "hier kommt die Sonne"... Så kanskje det er håp allikevel? Og på hotellet ventet det dessuten varm kakao.

Jeg lengter meg snart syk etter våren

Nå begynner jeg snart å vurdere om jeg muligens burde ha krøpet i hi i slutten av november og ligget der til våren meldte sin ankomst. Det som holder meg oppe er vissheten om at våren nok er der et eller annet sted og at man bare må smøre seg med tålmodighet.

Jeg har gravd frem noen biler jeg tok våren 2009 i hagen min for å minne meg på hvor vakkert det faktisk er og at det egentlig er verdt å vente på.

Telykke!

Te er en viktig del av livet mitt. Nå som jeg er gravid forsøker jeg å kutte ned på koffeinholdige drikker, men jeg må allikevel ha litt i løpet av dagen.

En av favorittene mine er den grønne mandelteen fra Kusmi. Akkurat denne boksen ble - i et galskapens øyeblikk - bestilt fra Frankrike, og portoen var faktisk dyrere enn selve teen - men den er verdt hver eneste krone!

Aller best smaker teen dersom den drikkes i en diger, rosedekorert kopp, gjerne akkompagnert av det gode selskapet til en kjær venninne.

Telykke på høyt plan!

Strikkestrikke

Jeg elsker å strikke! Problemet er at jeg ofte har mange prosjekter på gang samtidig slik at det blir mange halvferdige plagg liggende (UFOs). Jeg her ofte tenkt på at et forsett for det nye året må være å få ferdig en del av UFO'ene, men jeg tror det bare må komme av seg selv. Det finnes alt for mange deilige garntyper, farger og oppskrifter der ute og jeg lar meg dessverre alt for lett friste.

Det nydelige, rosa garnet ble kjøpt på Uldstedet i København i høstferien for noen år siden sammen med de vidunderlige strikkepinnene av ibenholt. Det er ikke så mye som mangler på at cardiganen (fra boken Vintage Style) jeg holder på å strikke er ferdig, så dette bildet får meg til å tenke på om jeg muligens ikke burde gjøre en liten innsats for å faktisk få den ferdig...

Hodeskallepinnene og det spennende sarisilkegarnet kommer fra Mauds Garn. Jeg holder egentlig på med et skjerf, men har ikke helt bestemt meg enda for hvordan det skal se ut. Tanken er å muligens ta det helt ut med perler og paljetter og lage et ekte Bollywoodfyrverkeri. Fortsettelse følger, vil jeg tro;-)

Things I love

Jeg innrømmer villig at jeg liker ting og tang, og jeg omgir meg nok trolig med alt for mye dilldall - i alle fall i følge min mann. Men disse tingene gir meg stor glede, og det er ikke den faktiske summen på hver enkelt ting som er viktig - snarere heller den affeksjonsverdien disse tingene har.

De aller fineste gavene jeg har fått er gaver som ungene mine har laget til meg eller gaver som det ligger en bestemt mening bak. Jeg elsker dessuten å arve både møbler og pyntegjenstander, for da ligger det som oftest en spennende historie bak tingene også. I mitt tilfelle har jeg arvet en del møbler og pyntegjenstander etter besteforeldrene mine, noe som gjør at jeg får bevare ulike barndomsminner som henger sammen med disse sakene på en fin måte.

Da vi bygget huset vårt så vi for oss at det hele skulle ha et minimalistisk preg og holdes i grått og sort og andre nøytrale farger. Jeg må ha vært gal den dagen den beslutningen ble tatt, for jeg har ikke et minimalistisk bein i kroppen - så i stedet har vi endt opp med et hjem som er funksjonelt og praktisk, samtidig som fargene og dekoren får boltre seg. Visse kompromisser har jeg vært nødt til å inngå med min mann, men jeg er stor sett fornøyd med resultatet - selv om enkelte områder fremdeles har rom for forbedring (dvs. mer farge og diverse...). Selvsagt oppstår det av og til en del vennlige diskusjoner mht mitt valg av innredning og/eller dekor, men det er noe man (han) bare må lære seg å leve med;-)

Noe jeg heller aldri kommer til å få nok av er sko og garn. (Nok en kilde for frustrasjon for min kjære mann.) Jeg har en svakhet for røde sko, men lik en skjære samler jeg på skinnende farger i alle nyanser. Hodet mitt er dessuten alltid fullt av ulike strikkeprosjekter, og den digre garnhaugen formerer seg stadig. Men nå som jeg snart skal bli husmor på heltid vil jeg jo få tid til å strikke en del - eller?

Kommer våren snart, tro?

Når jeg kikker ut av vinduet ser jeg bare snø og små, kalde kvister som stikker opp fra alt det hvite. Ungene har aket midt i blomsterbedet og ødelagt noen av buskene, så nå gleder jeg meg virkelig til jeg kan finne frem hageredskapene og sette i gang med å rydde opp etter den lange snøperioden - dersom snøen i det hele tatt forsvinner, da...

Hver vår venter jeg på at magnoliatreet mitt skal blomstre, men så langt har det kun skjedd en eneste gang, og da ble den eneste blomsten som dukket opp og foldet seg ut ødelagt etter et par dager av nabogutten som skulle ta en snarvei over til terrassen vår. Men kanskje det blir annerledes i år? Buskene begynner å gro såpass til at det ikke lenger går an å ta snarveien, så kanskje det kommer blomster på magnoliaen i år?

På slike dager som dette får man aller mest lyst til å lage seg et lunt reir i sengen og tilbringe resten av dagen der. Heldigvis vet jeg at etter vinter kommer vår, så når kaninen begynner å røyte er muligens våren i anmarsj. Men jeg satser jo på flere vårtegn enn det, som for eksempel snøklokker, krokus og perleblomster - samt helt snøfrie blomsterbed. Og kanskje noen plussgrader i lufta.

To begin at the beginning...

"Aller Anfang ist schwer" sier et sitat jeg har lest et eller annet sted. Tanken på en egen blogg har vært der lenge - men det har liksom bare blitt med tanken. Så får man se, da, om man kan klare å komme seg i gang og få noe ut av det...

Det jeg tenker å skrive om er vel egentlig saker som opptar meg - og slike blogger finnes det vel trolig tretten på dusinet av og vel så det. Men så er vel ikke hensikten min at flest mulig skal lese dette heller - men snarere heller å skrive litt om det jeg liker selv for min egen skyld og kanskje legge ut bilder av det som betyr noe for meg.

Det som opptar meg mest for tiden er det lille vidunderet som vokser og gror inne i magen min. Den lille beibien inni meg blir stadig større og sterkere, og sparkene og bevegelsene som kommer innenfra blir stadig mer kraftige. Det er utrolig å vite at et lite menneske vokser inni meg! Vi gleder oss masse til det blir på tide for dette lille mennesket å komme ut, for vi vet jo egentlig ikke hvem det er som gjemmer seg der inne.

Ventetiden bruker jeg til å nyte å være mor for de to barna jeg har fra før av og til å strikke litt. Jeg elsker også å lese, selv om jeg egentlig ikke har så mye tid til det akkurat nå. I tillegg jobber jeg - enn så lenge - som både lærer og frilansoversetter.

Og så gleder jeg meg til våren kommer. Jeg har sett spirene til både krokusen og keiserklokkene og vet at de gjemmer seg under snøen et sted.