Stolt!

Fruen er stolt av seg selv, og da må man selvsagt ta bilde av det man har laget og vise det frem på bloggen, som seg hør og bør. Man har nemlig sydd seg kjole.

Endelig - etter å ha hatt skumle planer om å gjøre det i lange tider og etter grundig hamstring av både stoff og bøker med inspirasjon - klarte Fruen å sette seg ned og få det gjort! Resultatet ble overraskende bra, tatt i betraktning at Fruen ikke er noen ekspert med symaskinen og egentlig bare syr på Gefühlen. Men det frister absolutt til gjentagelse om ikke så alt for lenge.

Mønsteret fant jeg i Made by Me - en helt fantastisk inspirasjonskilde som jeg har skrevet om tidligere - og heter Sukkertøykjole á la Klinkekult. Og faktisk føler man seg sweet as candy når man har den på - særlig når man i tillegg har tatt på seg litt matchende bling fra frøken ND!.

Ikke perfekt søm, men god nok for Fruen.

Fruen sydde kantebåndet på feil men fikk til å trikse det hele til allikevel.

Er man stolt, så er man stolt! (Knappenålene har selvsagt blitt byttet ut med nett håndsøm.)

Og så kom det pakke i posten fra Lille Vinkel Sko.

Flotte sandaler fra Miss L-Fire, og de passet helt perfekt til Kjolen!

Sweet as candy, disse også.

Og en bukett vakre peoner som belønning til seg selv for "strevet"...

Denne helgen brukes til sparkling i kjelleren. Ikke så gøy, når man mye heller ville ha sittet ved symaskinen... Men det blir jo desto deiligere å bli ferdig med kjelleren.

Ha en deilig helg!

Til deg, du Hei og Bleike Myr

Til deg, du Hei og bleike Myr
med Bukkeblad,
der Hegre stig og Heilo flyr,
eg gjev mitt Kvad.

For hva annet passer vel bedre enn å gi ordet til selveste Arne Garborg når man tross alt befinner seg på søndagstur i Haugtussaland? Sammen med klassekameratene til StoreStoresøster, diverse søsken og foreldre/besteforeldre/tanter/onkler la vi i vei med freidig mot og godsaker i sekken.

Og en deilig dag ble det, til tross for øsende regn, pøsende regn á la Obstfelder (Fruen er visst i siget med lokale diktere i dag...) samt et svært lite grasiøst byks (Fruen) ut i en tue med brennenesler omtrent hundre meter fra bilen etter å ha skalert kupert terreng i flerfoldige timer uten nevneverdige uhell.

Det lille blåbæret er Lillesøster, som er ute på bæremeistur for første gang. Lånt sådan. Man må ikke ha alt for store ambisjoner med hensyn til friluftsliv. Nå skal jo sykkelvognen prioriteres, først og fremst.

Men en søndagstur i skog og mark er på ingen måte å forakte og det frister absolutt til gjentagelse.

Og så har man så god samvittighet når man kollapser på sofaen med strikketøyet etterpå...

Let them eat cake!

Kake er fantastiske greier! Særlig når man nettopp har fylt ett år og det fremdeles er masse kakerester igjen i kjøleskapet. Faktisk er kake rimelig fantastisk uavhengig av alder. StoreStoresøster er storfornøyd med kakesituasjonen, hun også - men det er kun Lillesøster som har lov til å grapse slik som dette. Det er uansett ikke noe en runde med støvsugeren og bordfilla ikke kan rydde opp i etter endt kakespisingseanse.

Hvor gammel jeg er? Ett år, selvsagt! Den merkelige plantehårbøylen følger visst med på kjøpet...

Sjokolus?

 

 

Ha en deilig helg, med eller uten kakespising!

17. mai er vi så glad i!!

Fruen ELSKER 17. mai!!! I yngre alder hadde man faktisk problemer med å sove natt til den store dagen. Proppfull av forventning over hva dagen skulle bringe av barnetog, bunad og intrikate hårfrisyrer á la ikke fullt så oppfinnsom og kreativ Mor (hennes egne ord) og drevet av lovnaden om at man faktisk hadde lov til å spise så mye is som man ORKET var denne dagen noe å virkelig se frem til. Ergo lite søvn natten i forveien.

Etter hvert som Fruen har blitt eldre og (enda) mer følsom håper hun alltid på sol 17. mai slik at hun kan iføre seg solbriller og dermed kamuflere alle de rørte tårene som veller opp idet barnetoget passerer. Løsning: VÆRE MED I BARNETOGET SELV. Jepp!! Dessuten elsker Fruen å gå i tog. Så derfor er løsninger klar og tydelig: så lenge det er greit for ungene blir jeg med og går i barnetoget, så slipper jeg å skjemme ut meg selv og resten av familien med høylytt hulking og utstrakt snørring.

I fjor ble 17. mai, for Fruens del, tilbrakt på SUS sammen med 1 dag "gamle" Lillesøster. Antrekk: komfortabel fløyelsjoggedress. Derfor var det ekstra stor stas å kunne ta frem bunaden igjen i år. Sjokkerende nok glemte man å ta familiebilder med folk i bunadstasen sin OG skikkelige bilder av ungene i finstasen. Fruen var nok en smule mer hektisk enn det hun trodde, tross alt...

Men det ble en deilig dag! Bare bitte litt regn - men desto mer kaker, brus, pølser og is. Og så ble dagen avsluttet (etter et aldri så lite klesskifte) hjemme hos gode venner i godt selskap og med deilig mat. Fantastisk!!

Og så: en aldri så liten billedkavalkade:

Det er ikke mange som kan skilte med en håndballandslagstrener som 17. mai-taler!

Stolt StoreLillebror har vunnet fin premie.

Dyp konsentrasjon når den obligatoriske pølsa skal fortæres. Pølsa er utenfor billedkanten. Innenfor billedkanten kan man skimte 17. mai-smekka som Fruen har heklet for anledningen. Litt stor...

Lillesøster og Oldemor koser seg med kaker og klappeleker i klasserommet til StoreLillebror.

Ballkasting i det nye sykkelskuret.

En innbitt ballkaster.

Plutselig kom Fruen på at man ikke hadde tatt ordentlige bilder av barna. Bunaden har Fruen brukt selv, faktisk. Derfor er det ekstra stas at StoreStoresøster synes den er fin og har lyst til å bruke den.

FOR et fantastisk familiebilde! Fruen mangler og alle unntatt jentene har skiftet ut av finstasen. Flamingoene står i det minste i ro...

Fin kombinasjon...

Utrolig!!

Fra dette...

...til dette - på bare ett år! Utrolig!!

I skrivende stund er det snart på minuttet ett år siden Lillesøster kom til verden. Det har vært et fantastisk deilig år proppfullt av masse kos, latter og glede. Men året har gått alt for fort!! Heldigvis har Lillesøster begynt å sørge for at Mamma får flere timer til disposisjon i helgene ved å våkne grytidlig. Så da får man liksom kompensert en smule for at tiden flyr. Ikke det at man er mer effektiv av den grunn, men man rekker da i det minste å drikke ekstra mye kaffe og leke masse.

Nå må Fruen ordne 17. mai-utstyret til seg og sine. Man er visst ikke helt i rute. (Nok et bevis på at tiden flyr uten at Fruen klarer å henge helt med...)

Hipp hurra!!!

I dag skal vi feire Lillesøsters aller første bursdag!!! Fruen styrer på som vanlig, men satser på at hun kommer i mål i dag også.

Akkurat nå stekes det muffins og StoreStoresøster blåser opp ballonger til hun blir blå i ansiktet.

Bursdagsbarnet tar det hele med knusende ro og tar seg en liten lur midt i alt oppstyret.

Vi gleder oss!!!

Sjokoladekakerøra smakte i alle fall godt!

Med litt bling og stæsj ble den ikke så aller verst, Bamsekaka. Fruen er litt rusten - mange år siden forrige bamsekake...

Og litt bordpynt.

Ha en festlig søndag, med eller uten ballonger!

Jeg elsker postkassen min på slike dager!!

Noen dager simpelt hen ELSKER Fruen postkasse sin! Dagen i går var en slik dag. Grunnen? Deilig stæsj fra frøken ND! og spennende bok med haugevis av syprosjekter i. Le gjerne hånlig og en smule bekymret over Fruens tilsynelatende hamstring av bling á la plastique phantastique, håndarbeidsbøker og materialer - men det ER et faktum at man aldri kan få nok av en god ting! Og når frøken ND! i tillegg legger ved et bonuspar med øredobber og et søtt Kewpiekort i pakken, DA er faktisk dagen reddet for Fruens del.

Boka Made By Me leste jeg først om hos Miss Iris og den var faktisk enda bedre enn det jeg hadde forestilt meg - og jeg hadde STORE forhåpninger. Tross alt har den undertittelen "Sybloggernes beste oppskrifter". Og siden jeg allerede kjenner til noen av bidragsyterne sier ikke den tittelen rent lite. Det lages jammen meg mye bra rundt om i Blogglandia! Og det er raust å dele med andre av sin kreativitet - men det er kanskje nettopp det Blogglandia handler om? Og det er nok derfor jeg liker så godt å være her!

Poppydobbene til høyre bestilte jeg for å matche den vakre valmueringen jeg har kjøpt av frøken ND! tidligere. Granny's no square-dobbene i sitron og fuchsia fulgte med på kjøpet! Revisoren var ikke videre begeistret for noen av delene, men det behøver vi ikke å bry oss med!

Kewpiekortet skal spares til den helt rette anledningen.

En ekte skattekiste i bokform! Flere prosjekter fra boken er allerede planlagt.