Andre boller

Dette er ikke de bollene vi har bakt i dag. Dette er andre boller. Og når vi først er inne på emnet kom jeg plutselig på noe StoreStoresøster sa sensommeren for et par år siden. Etter flerfoldige uker med masse deilig mat, is og snop uten at det var helg sukket fruen oppgitt over all fråtsingen og utbrøt: "Når me komme hjem fra ferie bler det andre boller!", hvorpå StoreStoresøster (på det tidspunkt "kun" Storesøster) utbrøt indignert: "Men eg lige ikkje sånne boller, Mamma!"

Ha en fortsatt deilig søndag, med eller uten andre boller!

I feriemodus

Til de av dere som trodde at fru Hegemoni hadde sluttet å blogge: Nei, hun har bare tatt seg en liten pause av mangel på tilsynelatende interessante emner og inspirasjon. Nå er imidlertid vinterferien i startgropen, så forhåpentligvis kommer det mange innlegg om alt det spennende fruen og barna skal bedrive i løpet av den neste uka dersom noen av planene faktisk blir realisert.

Fru Hegemoni registrerer også sjokkert at telleren plutselig har rundet 10 000 treff uten at hun fikk det med seg! Planen var nemlig å feire hendelsen med et nytt gi-bort-lotteri. Siden fruen ikke rir den dagen hun saler (i de aller fleste tilfeller) kommer det nok til å bli et lite gi-bort-lotteri om ikke så alt for lenge (for å feire 10 000+) - det må bare pønskes ut hva premien skal være, om man da ikke bare skal kjøre samme type premie som forrige gang og lage nok et subversive cross-stitch-broderi. Forslag mottas med takk!

Fruen er for øvrig i vårmodus og har gått til innkjøp av minipåskeliljer. Og ute i blomsterbedet skimtes små spirer av tidligere års innkjøpte sådan som etter avblomstring har blitt gravd ned ute. Det skal bli fantastisk endelig kunne krafse litt i jorda igjen! Imens nyter jeg synet av disse søte, små som blomstrer inne.

Disse fikk aller nådigst lov til å flytte opp i den fine muggen jeg har arvet av min farmor. Det ble så fint!

Og så kom det jo et stykke solskinn i posten til Lillesøster fra Randi. Fantastisk! (Fruen er visst i gul modus for tiden. Mulig at det skyldes en intens lengsel etter sol og varme...)

Og helt til slutt en liten snømann som StoreLillebror kom hjem med i dag. Ikke fordi jeg håper at vi kan lage ekte snømenn i løpet av vinterferien, som skal tilbringes hjemme, men fordi den jo er skikkelig søt - og fordi jeg jo elsker alt det ungene mine lager uten unntak. Men det er nok fordi alt de lager jo er fint...

Ha en hyggelig helg, alle sammen!

Familieforøkelse!

Revisoren elsker akvariet sitt. (Eller Um-kvariet, som StoreStoresøster kalte det da hun fikk det som en slags bursdagspresang for x antall år siden.) Fru Hegemoni er ikke like begeistret - særlig ikke etter at de koselige fiskene begynte å forsvinne på mystisk vis for deretter å dukke mer eller mindre halvspiste opp en liten stund senere. (Ja, vi spurte i dyrebutikken om de kunne hjelpe oss med å plukke ut typer som trivdes godt sammen, men det ser ikke ut til at det hjalp...) Derfor - etter at ungene begynte å møte dagen med spørsmålet "Eg lure på kem av fiskane så e døe i dag?" - ble det koselige akvariet omdøpt til The Tank of Death av undertegnede.

Men man er da evig optimist - så nå har den stakkars kardinaltetraen - som har svømt rundt i ensom majestet i lengre tid og savnet resten av stimen sin - og "sugefisken", som egentlig burde hatt det velklingende navnet Sue, fått selskap av fire livlige, fargerike krabater. Til og med fru Hegemoni må innrømme at det ble mye mer koselig i stua nå.

Hva de heter? Det store titusendollarsspørsmålet... Eller?? Svaret er selvsagt Harry, Ronny, Hermine og Gulla. Og sugefisken har blitt omdøpt til Humlesnurr og den lille kardinaltetraen til Noldus. Of course.

Så får vi se hvor lenge de overlever The Tank of Death... (Nesten som et reality show, dette her.)

Og her er deltakerne:

Harry og Ronny har oppdaget kamera. Gulla er en smule stiv i blikket.

Ronny er selvsagt rødoransje og fin.

Hermine er på vei mot noe spennende i bakgrunnen.

Her er hele gjengen samlet.

Humlesnurr har sugd seg fast.

Ronny ser litt sur ut.

Dette garnet har ingen ting med de nye fiskene å gjøre. Det er med her fordi jeg kjøpte det i dag da jeg og Lillesøster var ute på tur og fordi jeg egentlig skammer meg over min garnavhengighet men samtidig fryder meg over nyanskaffelsen.

Dress-up and stress down

Så kom den, den fryktede invitasjonen, dumpende ned i innboksen.

Da jeg åpnet vedlegget kjente jeg at hjertet banket litt fortere. "Velkommen til karneval", sto det øverst. Hjelp!! En blanding frykt og prestasjonsangst. Vri hjernen, fru Hegemoni, finn på noe ekstremt kreativt og ganske så morsomt, gjerne med en litt ironisk snert. Ta utfordringen og gjør den din!

Først tenkte jeg Harry Potter (naturlig nok, siden vi jo befinner oss i Harry Potter-modus for tiden, StoreLillebror og jeg), men det ville nødvendigvis innebære trollmannskappekonstruksjon og diverse (faktisk måtte alt bortsett fra skjerf anskaffes...), så det ble etter hvert utelukket - til tross for at tanken på å se ut som om jeg hadde kledd meg ut som Dawn French som hadde kledd seg ut som Harry Potter var ustyrtelig morsom og neppe noen av de andre på festen ville forstå med første øyekast. Og så ble hjernen helt blank. Panikken grep enda hardere om seg og kaldsvetten begynte å piple ukledelig frem på pannen slik at mineralsminken smeltet ørlite grann. Sannheten er jo det at fruen ikke er i besittelse av en slik kropp som passer inn i et litt frekt (gotisk) heksekostyme størrelse one-size-fits-all (as if!!) fra Nille, så da må man om mulig være enda mer kreativ og oppfinnsom.

Løsningen viste seg - etter MYE om og men - å være enkel: Hva om man bruker en vanlig penkjole og maler seg som et spøkelse rundt øynene? Tilsett en blond parykk (som tilfeldigvis lå i en skuff) og accessoarer man har liggende (selvsagt har man fjær til å ha i håret og haugevis med bling og selskapshansker) - og vips! så er man Berit Smerit Perit, jålespøkelser fra Uhu.

En ekstra bonus var jo at det på nettsiden til Uhu sto at Berit Smerit Perit elsker alle menn, men at hun mest av alt elsker å beundre seg selv i sminkespeilet - så da hadde fruen en unnskyldning til å rette på sminke i tide og utide (sort øyenskygge i lassevis og haugevis med smilerynker viste seg å være en heller uheldig kombinasjon etter hvert som vi beveget oss inn i de sene nattetimer...) - samt rette på den røde leppestiften. Jeg var jo bare in character, må vite!

Lillesøster har imidlertid allerede - til tross for sin unge alder - forstått konseptet og stresser seg ikke unødig opp. Hun fikk låne StoreLillebrors egenkomponerte barnehagereveører, som dukket opp under en opprydning i helga - og vips! så var hun en rev.

Så det behøver ikke å være vanskelig.

Ikke egentlig...

En symfoni i hvit saus på en seng av terteskjell

Fru Hegemoni matblogger visst også litt. Bildet over viser nemlig resultatet av gårsdagens foreningsrett - dog forkledd som dagens middagsrester.

Ja - fruen går i Forening og er ikke redd for å faktisk kalle denne sosiale sammenkomsten som vanligvis finner sted en gang per måned ved sitt rette navn!

Siden fruen og de tre medsammensvorne besluttet at tiden var inne for å bringe mer eller mindre glemte matretter frem i lyset igjen på disse møtene var det selvsagt bare et tidsspørsmål før terteskjellene og den hvite sausen kom på bordet - særlig etter at det allerede hadde blitt servert både skalldyrkabaret i aspik og rødbetsuppe med spiralloff ved tidligere anledninger. Frekt akkompagnert av litt paprikapulver ble denne kulinariske bragden selvsagt en hit.

I dag nøt fruen og de to eldste rester mens Revisoren - som visstnok er allergisk mot fiskeboller i hvit saus - klokelig holdt seg på jobb.

Barnas dom? "Mamma, dette MÅ me bare ha igjen snart!"

Liker DU fiskeboller i hvit saus?

Jeg har nesten ikke tid...

...til å blogge for tiden. Jeg leser. Og jeg klarer nesten ikke å stoppe. Faktisk vurderer jeg å ansette en au pair slik at jeg får mer tid til denne vidunderlige boka, som lover svært bra så langt. Og dersom den er like bra som de to andre bøkene til Kate Morton har jeg heldigvis fremdeles en del sider igjen å glede meg til!

Nå er jeg nødt til å legge meg og lese litt. Sånn er det bare.

Ravnkloskjerfet, Muffinsmani og Smalahåve

Nok et skjerf på pinnene - denne gangen av typen Ravnklo. Begynner å bli litt lei - men de er jo takknemlige saker, da, disse skjerfene. Går unna som bare det og krever minimalt med strikkekonsentrasjon. Faktisk går det såpass fort unna at det blir en ekstra omgang eller to av og til, men jeg satser på at StoreStoresøster ikke blir alt for opprørt over det.

Fru Hegemonis jubel over endelig sykdomsfri heim var imidlertid en smule prematur. I går måtte nemlig en meget blek StoreLillebror hentes på skolen etter første friminutt. Vel ute i den folketomme skolegården la fruen omsorgsfullt armen rundt gutten sin og forsøkte å ta ham i hånden for å geleide ham trygt til bilen, hvorpå den bleke gutt hveste tilbake at det fikk jeg ikke lov til.

(Gårs)dagens leksjon er derfor: man skal ikke forsøke å holde en kul førsteklassing i hånden når "alle" kan se det der de sitter inne i klasserommene sine. Dette burde jeg selvsagt ha forstått uten at noen behøvde å fortelle meg det, så jeg skammer meg veldig. Jeg velger imidlertid å skylde på kombinasjonen morsinstinkt/beskytterinstinkt/hønemor.

Hendelsen ble heldigvis fort glemt etter at han ble trygt plassert i onepiece i kosehjørnet i sofaen med dyne på, drikke innen rekkevidde og Harry Potter 3 på skjermen, så jeg tror heldigvis ikke at han fikk noen varige mén...

Som plaster på såret laget StoreStoresøster muffins da hun kom hjem fra skolen. Store, flotte muffins med deilige sjokoladebiter i. Mmmmm! (Betty Crocker who?)

Lillesøster likte veldig godt muffins, hun også, men foretrekker et skikkelig saftig smalahåve, tross alt.

Ha en deilig helg, med eller uten flaue offentlige opptrinn!