Så kom den, den fryktede invitasjonen, dumpende ned i innboksen.
Da jeg åpnet vedlegget kjente jeg at hjertet banket litt fortere. "Velkommen til karneval", sto det øverst. Hjelp!! En blanding frykt og prestasjonsangst. Vri hjernen, fru Hegemoni, finn på noe ekstremt kreativt og ganske så morsomt, gjerne med en litt ironisk snert. Ta utfordringen og gjør den
din!
Først tenkte jeg Harry Potter (naturlig nok, siden vi jo befinner oss i Harry Potter-modus for tiden, StoreLillebror og jeg), men det ville nødvendigvis innebære trollmannskappekonstruksjon og diverse (faktisk måtte alt bortsett fra skjerf anskaffes...), så det ble etter hvert utelukket - til tross for at tanken på å se ut som om jeg hadde kledd meg ut som Dawn French som hadde kledd seg ut som Harry Potter var ustyrtelig morsom og neppe noen av de andre på festen ville forstå med første øyekast. Og så ble hjernen helt blank. Panikken grep enda hardere om seg og kaldsvetten begynte å piple ukledelig frem på pannen slik at mineralsminken smeltet ørlite grann. Sannheten er jo det at fruen ikke er i besittelse av en slik kropp som passer inn i et litt frekt (gotisk) heksekostyme størrelse one-size-fits-all (as if!!) fra Nille, så da må man om mulig være enda mer kreativ og oppfinnsom.
Løsningen viste seg - etter MYE om og men - å være enkel: Hva om man bruker en vanlig penkjole og maler seg som et spøkelse rundt øynene? Tilsett en blond parykk (som tilfeldigvis lå i en skuff) og accessoarer man har liggende (selvsagt har man fjær til å ha i håret og haugevis med bling og selskapshansker) - og vips! så er man Berit Smerit Perit, jålespøkelser fra Uhu.
En ekstra bonus var jo at det på nettsiden til
Uhu sto at Berit Smerit Perit elsker alle menn, men at hun mest av alt elsker å beundre seg selv i sminkespeilet - så da hadde fruen en unnskyldning til å rette på sminke i tide og utide (sort øyenskygge i lassevis og haugevis med smilerynker viste seg å være en heller uheldig kombinasjon etter hvert som vi beveget oss inn i de sene nattetimer...) - samt rette på den røde leppestiften. Jeg var jo bare in character, må vite!
Lillesøster har imidlertid allerede - til tross for sin unge alder - forstått konseptet og stresser seg ikke unødig opp. Hun fikk låne StoreLillebrors egenkomponerte barnehagereveører, som dukket opp under en opprydning i helga - og vips! så var hun en rev.
Så det behøver ikke å være vanskelig.
Ikke egentlig...
