Snart påske - frem med påskepynten!!

Jeg har vært i vårmodus en liten stund, og sannelig begynner jeg å komme i påskemodus også nå, kjenner jeg. Kanskje det er et eller annet i luften, men alt kjennes veldig rent og friskt ut utenfor, og det er deilig å se at det spirer litt i blomsterbedene. Pynteripsen har slått skudd, og det samme gjelder for magnoliatreet (fingers crossed!). Har store planer om å rydde litt i hagen i helga, dersom formen tilsier det, og pynte litt både ute og inne. Har skumle planer om å dra hjem noen fioler og hyasinter fra det lokale hagesenteret og plante litt rundt omkring.

Imens koser jeg meg med bilder jeg tok av påskepynten jeg hadde fremme i fjor - og jeg regner med at alt dette blir tatt opp av påskepyntesken i løpet av helga og får nyte litt tid i det fri i noen uker fremover.

Jeg elsker pynt som ungene har laget og synes alt er like fint, selv om de kanskje ikke synes det selv noen år senere. Det er lett å kritisere egne kreasjoner, særlig når man har blitt mye flinkere til å lime nebb og øyne på riktig sted. Men finnes det egentlig noen fasit når man skaper kunst - og kan vi egentlig si at det finnes et riktig sted å plassere øyne og nebb på en stoff- eller ullkylling? Neppe, vil jeg påstå. Derfor synes jeg et de små, gule ulldottkyllingene som min datter laget da hun var 2 1/2 år er like vidunderlig vakre som selveste Mona Lisa.




Denne kyllingen laget Storesøster i barnehagen noen år etter ulldottene. Hun er ikke særlig fornøyd med den heller lenger, men Mamma elsker den selvsagt. Kombinasjonen gult og knall rosa er deilig og passer helt perfekt inn på det gule og rosa påskekjøkkenet mitt.


I fjor kom denne kyllingen hjem til oss like før påske. Storesøster er ganske stolt av den og især det faktum at hun kun fikk hjelp av læreren til å sy på øynene. Den er ikke særlig flyvedyktig, men den sitter godt på lysestaken og koser seg og gjør seg vakker.


Ingen påske er komplett for undertegnede dersom Påskevogna ikke er på plass. Min mann er ikke videre ekstatisk (ikke noe konservativt over denne doningen, så det forbauser meg ikke...), men min datter deler begeistringen min og blir like glad som meg hver gang den vakre svanen og hennes litt rare og enorme kyllingpassasjer kommer frem (Mummy's girl!). Påskevogna er et arvestykke etter mine besteforeldre, som er fullstendig klar over hvor glad jeg alltid har vært i nettopp denne plastikksaken og som donerte den til meg da de flyttet til mindre lokaler for et par år siden.

Det finnes selvsagt mer påskepynt enn dette i heimen - have no worries - og noe av det havner muligens inn her etter hvert. Men dette er da litt, og det hjelper virkelig påskestemningen i gang...