Hva gjorde så du den dagen alt ble annerledes? - litt om fjaseblogging i lys av hendelser som faktisk betyr noe

Jeg er ingen politisk kommentator. Snarere tvert imot. Jeg fjaser rundt omkring i min egen, lille boble og pusler med mitt. Selvsagt blir jeg opprørt. Og berørt - selv om det heldigvis ikke skjer så ofte at jeg blir direkte berørt av tragiske og triste hendelser.

 Det kan vel neppe sammenlignes med noe som helst, det grusomme som skjedde i og utenfor Oslo 22. juli i år, og etterpå blir alt annet til bagateller. Og man kan liksom ikke komme med spørsmål á la "Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven?", som omtrent har vært det mest dramatiske som har skjedd her i landet i etterkrigstiden og for mange er som en ekte merkedag å regne. Det blir for banalt.

Men man kan jo selvsagt sette seg ned og tenke på hva man gjorde akkurat rett før/idet Norge mistet uskylden - som en tidligere studiekamerat av meg sa det - og se hvordan uskyldige, hverdagslige gjøremål blir stående i sterk kontrast til den grusomheten en del mennesker ble nødt til å oppleve direkte på kroppen nettopp denne dagen. Det er vondt å tenke på, men samtidig godt å vite at alt det vonde har gjort samholdet sterkere blant folk flest og bidratt til økt toleranse. La oss inderlig håpe at vi kan klare å holde fast ved denne mentaliteten!

Da jeg satt og så gjennom bildene mine var det disse syv som ble tatt nettopp denne dagen. Jeg hadde planlagt et humoristisk innlegg om den fantastiske caramel fudge browniesen jeg laget etter oppskrift fra Passion4Baking, komplett med selvlaget karamelltopping. Faktisk hadde hele formiddagen gått med til baking av den fantastiske browniesen, og Fruen følte seg skikkelig huslig. Og før du lurer på om Fruen jobber ekstremt treigt kan jeg fortelle at litt over tre av disse formiddagstimene gikk med til å lage karamelltopping til kaka. Det høres kanskje avansert ut, men det er ikke det. Man tager kun en boks med kondensert melk og koker denne i tre timer og vips! så har man karamell. Skuffelsen var imidlertid stor da boksen ble åpnet og innholdet faktisk viste seg å være en litt dyrere utgave av HaPå...

Og så hadde jeg også fått pakke i posten fra Huldras Liv og Leven med søt ramme til Lillesøsters rom, flott dørskilt og praktisk og pen refleks. Storfornøyd var jeg med både kake og premie, og det ble selvsagt behørig fotodokumentert. Det sier jo seg selv!

Og det er nå fjasingen tar til igjen for fullt:

Sjokolade i vannbad. How jolly exciting!!

Kondensert melk i boks+koking i tre timer=fancy HaPå

Noen koser seg i ovnen i nyinnkjøpt browniesform (usannsynlig praktisk)

...og nå skal noen andre kose seg - det er sikkert og visst!!!

Vann i munnen etter de siste kakebildene? Browniesen ble inni hampen god og er ikke så vanskelig å lage. (Tips: kjøp et glass med HaPå til toppingen, så sparer du både tid og penger...)

Så søt!!!

Dette passet også helt perfekt!

Og en pen refleks til høstmørke kvelder.

Tusen takk, Huldra!!! Premiene falt absolutt i smak. Nå gleder jeg meg bare til å kunne sette i gang med dekorering av rommet til Lillesøster. Vi må "bare" gjøre oss ferdige i kjelleretasjen først med siste lag sparkel, deretter maling av tak, tapetsering, maling av tapet og gulvlegging. Ja, og så må rommet til Lillesøster males og kjøkkenet også. Puh! Det blir visst en hektisk høst.

Men jeg akter å gjøre rom for litt fjaseblogging innimellom. Jeg har jo savnet bloggevennene mine i sommer! Og forhåpentligvis får jeg litt å skryte om her inne også - som forhåpentligvis fremgangen i oppussingsprosessen og diverse håndarbeid...

I helga blir det fortballturnering og storfamilietur til Kongeparken. Masse kos å se frem til, med andre ord.

Ha en riktig deilig helg - så er jeg plutselig tilbake igjen før jeg aner ord av det selv!

Striskjorte og havrelefse

Jeg er tilbake! Faktisk. Etter et meget langt opphold grunnet ferie og andre mer alvorlige og triste omstendigheter som gjorde fjaseblogging ganske så overflødig, i det minste for min del. Men nå er jeg i alle fall her igjen, så får vi se om frekvensen blir den samme som før ferien eller om andre plikter krever såpass mye av tiden min at det kun blir et lite innlegg i ny og ne. Mangler litt inspirasjon både til å skrive og til å skape ting med hendene, så sånn sett har det vært en laber sommer - men man krysser da fingrene for en kreativ høst både på håndarbeids- og skrivefronten.

Kort oppsummert:

Våt sommer -

- og litt ikke-fullt-så-våt-sommer med hint av strandliv.

Og så en tur til Island (forrige helg). Fruen ser rimelig salig ut. Mulig at en langhelg med tre retter og vin til både lunsj og middag etterfulgt av en badetur i en varm kilde har noe med saken å gjøre - men himmelsk var det uansett.

Men hva i all verden har skjedd med shoppinglysten? Kun tre nøster med garn og et skarve sjal eller to (bilde kommer snart)?!? Merkelig...

Og så var det plutselig på tide å dra tilbake til hverdagen igjen. Det blir nok ikke så lett, for champagnelunsj kan fort bli en vane...

Må man så må man

Av og til MÅ man bare. Sånn er det med den saken. Om de er gode å gå langt med? Neppe. Men de er perfekte til å bare sitte og se pen ut med.

Pauseknappen har visst hengt seg opp

Fruens pauseknapp ser ut til å ha hengt seg alvorlig opp. Men nå må hverdagen så smått ta til igjen, så da blir det muligens litt mer blogging etter hvert.

Det har vært en deilig sommer, til tross for at Fruens hunger etter solvarme ikke har blitt fullstendig tilfredsstilt. Men høsten er jo en fin tid, den også - så man er ikke nevneverdig bitter. Dessuten er det mye å se frem til både denne høsten og til våren.

Og så har man syvåring i huset i dag! (For øvrig verdens beste, om noen måtte være i tvil;-))

Når alt annet blir til bagateller

Etter det som skjedde fredag 22. juli blir alt annet som bagateller å regne.

Fruen er imidlertid fremdeles såpass naiv at hun velger å fortsette å tro på det gode i mennesket - noe som heldigvis blir bekreftet at det rørende (og nødvendige) samholdet som preger det lille landet vårt for tiden. Det er godt å vite at folk flest setter fokus på omtanke og nestekjærlighet fremfor å gå rundt med mørke hevntanker.

Det er i stunder som dette man oppdager hva som egentlig betyr noe.

Hvorfor?

Hvorfor må man på død og liv skrive på engelsk dersom man ikke behersker språket? Og hvorfor får man ikke noen til å lese korrektur før ting går i trykken??

Jeg bare spør...

Sommeridyll i 13 grader og pøsende regn?

Men Fruen var ikke død. Hun hadde bare tatt seg en lang bloggeferie og funnet ut - med stor tilfredshet - at det faktisk går an å overleve i noen uker uten å få akutt behov for mac'en. Faktisk er det litt deilig også. Såpass deilig at denne bloggeferien trolig kommer til å strekke seg over et par uker til, helt til vi kommer hjem fra vår second holiday.

Dessuten "podder" Fruen - som vi så fint kaller det på disse kanter av landet - på grunn av været. Sommerværet glimrer med sitt fravær og den eneste fargen man står i fare for å plukke opp dersom man beveger seg utenfor døra er type rust. Og det er ikke fullt så sjarmerende med blogginnlegg etter blogginnlegg med sutring, så... (Dessverre for Fruen går ikke neste ferie til et reisemål med solgaranti, men det skal uansett bli veldig fint å treffe "gamle" tanter og onkler igjen og spise seg god og mett på havets delikatesser og andre superdeilige trønderske spesialiteter.)

Men bevare meg vel! man har jo hatt det fantastisk bra, både på sin lille husmorferie og på den "ekte" ferien (mer om det ved en senere anledning), så man skal ikke klage på noe annet enn været!

Man har også fått lest litt, drevet med litt håndarbeid og trøsteshoppet en ørliten smule. (Det kommer nok mer om dette også etter hvert, er jeg redd...)

Og det HAR vært noen dager med fint vær også, bare se under;-))

Fruens georginer har hatt det fint i sommerregnet og blitt store og flotte og fått mange barn.

Ei med sand og en uten.

Fortsatt riktig god sommer, folkens! (Og så er jeg plutselig her igjen når trangen atter melder seg.)