Instant vårfølelse!

Kjæreste frøken ND! - my trustworthy supplier of bling - vet akkurat hva jeg trenger når jeg begynner å lengte etter vår. Heldigvis. Og så håper jeg at jeg så smått kan begynne å grave litt i blomsterbedene mine om ikke så alt for lenge - men da skal jeg ikke ha på meg den nye ringen min, altså...

(bildet er lånt av ND!)

Lazy days - med litt leverpostei på

Det har vært en lat helg. Fruen har ikke vært helt i form, så alt har gått veeeldig treigt. Er så inderlig lei av å være slapp! Gikk til og med glipp av den planlagte café-daten med Namaste på grunn av denne irriterende tilstanden min! Det virker som om omgangssyken har gått over i en irriterende nesten-influensa-tilstand. Revisoren mistenker meg for å være værsyk, og det er mulig at jeg er det også i tillegg til alt det andre. Satte meg ned og tenkte over saken (mye sitting denne helga) og fant ut at jeg er i mitt ess når det ikke er verken alt for kaldt eller alt for varmt ute. Vårvær er i så måte helt perfekt. Derfor ønsker jeg herved at våren snart kommer! Og dersom det begynner å snø igjen nå går jeg i hi! Jeg vil grave i hagen nå, med bare hendene, og ønske sarte plantespirer hjertelig velkommen.

Et av prosjektene jeg har gående for tiden er å få Lillesøster til å like noe annet enn bare melk og (søt) grøt. Hun brekker seg av middag og grøt som ikke er noe særlig søt, og liker egentlig aller best melk på flaske.

Jeg har forsøkt det meste. Laget til og med (vet jo at man alltid burde gjøre det, men...) hjemmelaget middag til henne her om dagen . Revisoren var fra seg av begeistring da usalta poteter og gulrøtter og fiskeboller i hvit saus kom på bordet den dagen han hadde bestemt seg for å jobbe overtid - men StoreStoresøster og fru Hegemoni nøt festmåltidet (etter en dose karri og litt salt og pepper var blitt tilsatt).

Dessverre så det ikke ut til at Lillesøster satte noe særlig pris på Mammas iherdige forsøk på å lage middag til henne - og StoreLillebror liker bare nuggets fra McDonald's og pizza fra Pizzabakeren (Mamma, du vett at eg haaaate hjemmalaga pizza!!), så han var en lost cause i utgangspunktet og overrasket meg derfor ikke det minste da han foretrakk å spise kun kokte poteter med litt pepper på.


Her om dagen prøvde jeg med brødskive med leverpostei. Bildet der hun brekker seg av vemmelse lot jeg være å ta med. Og brødskivebiten kom ikke lenger enn til kanten av leppa. Egentlig merkelig, for da hun lå inni magen min spiste hun omtrent bare brødskive med leverpostei. Kanskje hun mener at hun har fått nok leverpostei allerede?

Men jeg gir ikke opp. Forhåpentligvis kommer hun til å begynne å like noe annet enn melk etter hvert - ellers vil det bli en smule merkelig når hun begynner på skolen om noen år og plukker sin tempererte tutteflaske med morsmelkerstatning opp fra flasketermosen i sekken ved lunsjtid. Heldigvis har jeg fremdeles noen år på meg til å overbevise henne om at det finnes mer utfordrende og spennende saker å putte i seg enn melk og grøt. Balansegangen består vel i å lære henne å ikke putte i seg FOR mye av alle disse spennende sakene...

To tenner ut - to tenner inn

Lillesøster har fått sine første tenner! StoreLillebror foreslo at hun jo kunne få arve hans gamle, avlagte etter hvert som disse falt ut, men nå har hun visst gått hen og ordnet opp selv. Det spørs om ikke uka i Egypt har hjulpet på spireprosessen, for det ser jammen meg ut som om både hår og tenner (to i tallet til nå) har hatt det godt i møtet med solen og 20+ når kroppen egentlig er innstilt på å holde ut snø og kulde her hjemme. (Fru Hegemoni lenger herved etter våren!)

Nå driver hun på med å lære seg nye triks, som å løfte seg opp på alle fire og å åle seg rundt i stua og røske litt i gardinene. Så det spørs om verdifullt (les: affeksjonsverdifullt) nips muligens må begynne å se seg om etter tryggere oppholdssted etter hvert, i alle fall for en liten periode...

Lucky me!

Da jeg egentlig hadde sluttet å tro at jeg har vinnerflaks vant jeg faktisk en give-away hos The Mundane & Beauteous, den koselige bloggen til Linda - som bor i Oxford. Hun hadde give-away for å feire at hun har åpnet sin egen Etsy-butikk, og den vakre, håndtegnede fuglen som fløy opp i postkassen min i dag er en av mange flotte kreasjoner man kan finne der.

Fuglen er liten og delikat og ligger helt perfekt om halsen min. Den er i vakre grønne og turkise nyanser, noe som jo også passer meg midt i blinken. En liten sjokolade og en pose kanelte lå også ved, og det passer jo bra siden Lillesøster akkurat hadde sovnet da jeg hentet posten og det dermed var på tide med en liten kaffepause - som for anledningen ble til en tepause.

Lucky me;-))



Sammen med premien fra Linda lå det også en konvolutt fra Sam&Sofie oppi postkassen. Lillesøster har ønsket seg dådyrdress i mange måneder, og plutselig var den flotte dressen fra Molo på salg. Neppe en tilfeldighet... Det er i det hele tatt mye flott fra Molo hos Sam&Sofie, så en liten kjole/tunika fikk også bli med i konvolutten. Begge deler skal brukes til sommeren, for de er litt for store nå. Jeg bestilte klærne på søndag ettermiddag, så det var jammen kjapt levert;-))

Frustrert!

Det er januar og høysesong for alle de som tjener penger på at folk blir desperate etter å gå ned i vekt, og fru Hegemoni hører dessverre til i kategorien type desperat. Man er visst på evig søken etter lettvinte metoder, selv om man jo innerst inne forstår at det ikke finnes noe slikt. Frustrert over at det er superlett (pardon the pun) å legge på seg kilovis på null komma svisj, men omtrent umulig å få det av igjen.

Jeg skal ikke skylde på ungene mine heller. Det er jo ikke deres feil. Og jeg har ikke lagt på meg SÅ mye i løpet av de tre svangerskapene jeg har vært gjennom heller - problemet er at vekten har stoppet opp i etterkant av graviditeten for deretter å gå feil vei igjen. Og når man i tillegg foretrekker godstolen og strikketøyet fremfor ekstreme fysiske utskeielser sier det seg selv at utsiktene til å få seg en kropp som Madonna ikke er så bra.

What to do? Formelen er enkel, uavansert matematikk: det må tilføres mindre energi enn det som kroppen forbruker i løpet av dagen. (Dessverre har jeg aldri vært noe god i matte...)

(Det skal jo også sies at jeg ikke har som mål å se ut som Madonna. Hun er absolutt ikke mitt ideal. Snarere heller satser jeg alle kort på å etter hvert se ut som en formfull Marilyn Monroe, som for øvrig er en av de vakreste kvinnene jeg vet om.)

Jeg lover herved på heder og ære at jeg ikke skal mase alt for mye om dette her. Faktisk har jeg trolig slitt ut Revisoren med all sutringen min og har lovet ham at jeg skal slutte å sutre og heller begynne å gjøre noe med det. Sikkert lurt.

Måtte bare lufte litt frustrasjon.

StoreLillebror ropte forresten begeistret på meg i går kveld rett før leggetid. I en reklamepause hadde han nemlig sett reklame for noe som fikk magen til å - på magisk vis - bli mindre. FOR en vidunderkur - og helt perfekt for Mamma! Huff! Hvis ikke det var et sikkert tegn på at sutringen må ta slutt, så vet ikke jeg... Men han vet at jeg grunnen til at jeg ønsker meg litt mindre mage og rumpe er slik at jeg kan klare å løpe like fort som ham - selv om han jo vet innerst inne at jeg umulig vil få til det, selv om jeg blir aldri så petite. Han løper nemlig raskere enn lynet.

Sceneskifte

Etter en deilig julefeiring med ribbe og alt det obligatoriske tilbehøret pakket vi koffertene og dro til Egypt i en uke. Svigers spanderte tur for å feire vel overståtte 60-årsdager.

Herlig å dra fra snøen og komme ned i varmen! Fru Hegemoni liker nemlig ikke så godt snø og trives best i sandaler. Enda bedre var det å ikke være nødt til å lage maten selv. En hel uke med indulgence og late dager ved bassenget og i buffeten. Skulle ønske det hadde vart litt lenger...

Noen av oss hadde dessverre mageproblemer deler av uka - men det var det eneste negative ved turen. Og siden vi delte rom med de søte små kom Fruen og Revisoren faktisk nesten inn i normal døgnrytme igjen og fikk tatt igjen litt av søvnen som har manglet i det siste. Herlig!


Disse to, for anledningen utkledde som synkronsvømmere med svømmebriller, tilbringer mer tid under vann enn over når vi er på ferie. Det eneste som kan lokke dem opp er løfter om is... (Neseklyper er visst obligatoriske når vi er på badeferie. Heldigvis hadde de neseklyper i Egypt også, for de vi hadde med hjemmefra ble ødelagt og/eller forsvant den andre dagen. Krise avverget!)


Lillesøster, som den globetrotteren hun etter hvert er, satte også selvsagt pris på det late bassengliv. Medbragt mat og drikke for henne, for det meste, men melon og banan fra buffeten ble fort favoritter. (Baby Safe Feeder er en genial oppfinnelse!)

Vi skal definitivt tilbake til Egypt om noen år, det er helt sikkert!

PS: mulig at det følger flere bilder fra turen etter hvert.

Klar for det nye året!

Jeg tar herved - noen dager på etterskudd - imot 2011 med åpne armer. Skal bare slappe litt av først etter turen til Egypt i romjulen og komme meg litt etter en liten bug som ser ut til å ha satt seg i magen etter hjemkomst. Er det denne berømte omgangssyken som har herjet vilt rundt om i landet som endelig har klart å snike seg inn i denne heimen også, tro? Time will tell... Nå skal visst en liten frøken mates. Men snart er det MEG-tid, og da skal strikketøyet frem, det er sikkert og visst!

Det er mulig at strikkingen må akkompagneres av litt Shakespeare på film med cross-dressing og hele pakka siden det jo tross alt er twelfth night i dag. Vanligvis pleier jeg å fjerne julepynten 6. januar, men siden jeg er uggen får den heller stå til helga. Men twelfth night bør uansett feires med litt "Twelfth Night". Jepp!