Men så slo det meg plutselig: blogger jeg for min egen del eller for at andre til stadighet skal kommentere hvor vittig og/eller flink jeg er?? Selvsagt er det gøy med hyggelige og oppmuntrende kommentarer, men dersom dagsformen min avhenger av om jeg får respons på innleggene mine eller ei og lykken defineres etter hvor mange følgere jeg faktisk har tror jeg at jeg har fått et problem.
For jeg blogger jo først og fremst for meg selv. (Og selvsagt litt for at tante K i Skien skal få holde seg litt oppdatert på hvordan det står til meg meg og mine.)
Derfor er behovet for å trykke på panikk-knappen herved avverget. Heldigvis.
 |
| (Og bildet fant jeg ved hjelp av Google) |
7 kommentarer:
Egentlig så synes jeg da, at det følgergreiene bare er tull. Et statussymbol??
Man har jo dem man følger i bloggrollen Ihvertfall jeg:)
Mistet 1 jeg også, og grublet litt over hva jeg hadde gjort feil. Men husk at det kan rett og slett skyldes en feil, eller at noen har sluttet å blogge.
Har lyst å fjerne følgerstatistikken jeg..men så føler jeg at det er litt uhøflig.
Jaja,no panic!! Haha:)
God fredag Hegemor!
Hei, jeg opplevde den samme følelsen jeg også. Så tøysete! Nå har jeg faktisk blogglotteri, men man får ikke lodd for å bli følger! Jeg grublet litt på det nemlig, og jeg vil jo ikke ha falske venner heller, slike som vil være sammen med meg bare fordi de får gotteri. Men jeg er veldig glad i kommentarer, for ja, jeg skriver for meg selv, men hvis det bare var for meg selv, hadde jeg jo ikke blogget. Da hadde jeg skrevet notater som jeg ikke publiserte. Og alle liker jo litt ros, så nå roser jeg det for den store sinnsroen din, som gjorde at du ikke helt fikk panikk likevel! Ha en riktig god fredag
Ta det med ro - vi mister alle følgere! Men jeg kjenner til tanken, jeg tenker også "Hjelp - er det noe jeg har skrevet??". Særlig da jeg mista to stykker samtidig. Men folk slutter å blogge, folk opplever bloggtrøbbel - mye kan være forklaringen. Det trenger ikke å bety at de ikke liker deg (selv om det er selvfølgelig akkurat det vi kvinner tenker aller først;)
God helg!
Ja, det var nå iallefall ikke meg du mistet! Men her en dag hadde jeg også mistet en følger. Tror imidlertid den kom tilbake igjen, evt at jeg fikk en ny. Men med den bloggefrekvensen jeg kjører for tiden, har jeg full forståelse for at folk forlater skuta... Akk ja, det får noteres under slag livet gir ;)
Fin fredag til deg! Jeg har endelig fått sendt mann og unger i seng, og skal ha litt kvalitetstid med dåpsforberedelser. Haha.
Godt tenkt! Viktig å holde perspektiv på ting. :D
Jeg er selv i en aldri så liten bloggtørke. Det gjør antall besøkende fryktelig lite syns jeg. Litt ekkelt det også, men forståelig at en ikke vil lese gamle innlegg om igjen da... ;)
Det er en merkelig følelse det der... Det er kjipt å merke at man mister følgere, samtidig som man føler seg litt dust for at man bryr seg. Jeg bryr meg nemlig også litt, og de samme spørsmålene du stilte poppet opp i hodet mitt også da jeg "mistet" følgere ; "Likter de meg ikke lenger, hva har jeg sagt? osv"
MEN; det er jo i grunn bare tull alt sammen; følgere-smølgere, sier nå bare jeg! :) Blir alltid glad (veldig glad!!) for kommentarer og slikt, men enig med deg- kan ikke la responsfrekvens og antall følgere bli avgjørende for dagsformen!
Ha en fin lørdag (og husk at jeg teller for minst 10 følgere- for såpass fornøyd er jeg med deg og bloggen din ;))
Rart det der, man vil jo på en måte tekkes alle, og det er sikkert en logisk forklaring utenom at de ikke liker deg.
Jeg henger på og liker bloggen din - stå på!
På tide å legge ut et innlegg selv også snart - hvis ikke mister sikkert også jeg noen av mine.
Legg inn en kommentar