Farvel, kjære Morfar

I dag har vi tatt farvel med Morfar. Mange gode minner sitter godt festet, så jeg smiler gjennom tårene og husker spennende oppdagelsesreiser i kjelleren med det rare i, høylytt latter, endeløse ablegøyer, varme, gode klemmer, duften av syriner, følelsen av nyklippet gress mellom tærne på en vidstrakt plen kantet med nydelige, fargerike blomster, smaken av varme plommer rett fra treet om høsten, pølsebod med pølser i hvite spissposer på grillkvelder om sommeren, gavmild julenisse med helt like bukser som Morfar og trygge, varme armer. Da jeg var liten var han utvilsomt min største helt - og man vokser vel egentlig aldri fra heltene sine?