...and I'm back!

Tenk! Etter en lang pause dukker denne fruen fram igjen fra dvalen for å fjase litt mer om hverdagen og livet generelt.

Det er ikke sikkert at det blir så mange innlegg. Vi får se hvor hekta jeg blir og hvor avhengig jeg blir av å få feedback fra leserne mine. Jeg hadde nemlig en periode forrige gang jeg blogget hvor dagsformen min var avhengig av hvor mange som leste og kommenterte det jeg hadde skrevet, og der akter jeg ikke å havne igjen.

Dessuten motiveres ikke skriveriene mine ut fra at jeg skal få flest mulig lesere, men for at jeg skal få øvd meg litt igjen på å skrive ned tanker og betraktninger. Det har blitt mye jobbing og lite tid til andre aktiviteter i det siste, så det er deilig å endelig ha et lite pustehull til nettopp alt det andre - og ikke minst mer tid til familien.

Fruen nyter nemlig luksustilværelsen som hjemmeværende dette skoleåret, og har i oppgave å være husmor, leksehjelper, fritidsaktivitetskoordinator og altmuligperson i hjemmet dette året. Det betyr at Revisoren kommer hjem til middag på bordet hver dag (nesten) og at stressnivået til Fruen befinner seg på et relativt lavt nivå. Det er behagelig for alle parter.

Siden sist har jeg fått meg noen studiepoeng i Digital Kunst og Håndverk fra HiOA, så nå er jeg formelt sett både engelsk-, norsk- og K&H-lærer. Jeg aner imidlertid fremdeles ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor, så alle forslag mottas med takk.

Dette året er jeg først og fremst Mamma, med tilgang til deilig egentid innimellom husmorsysler og lekselesing. Denne tiden bruker jeg blant annet på å komme i bedre form og til å sysle med aktiviteter som gjør meg glad. Det kommer nok trolig derfor (dersom jeg fortsetter med bloggingen fremover) å komme diverse hobbyinnlegg her inne etter hvert - so be warned.

Jeg avslutter her, for nå skal jeg steke lapper til ungene kommer hjem fra skolen.

Dandelionfluff. Litt sånn som tankene mine: Svever lett avgårde.

Den tause kvinnen snakker igjen

Det har vært rimelig tyst fra denne kanten på en stund, og det er vel ingen grunn til å tro at det kommer til å bli direkte livlig heretter - men her kommer det i det minste et aldri så lite livstegn.

Jeg håper uansett at dere har det bra, kjære bloggevenner! Jeg savner dere, men har dessverre ikke tid til å komme så ofte på besøk lenger. Det er forferdelig trist, men slik er det.

Fruen har det nemlig særdeles travelt for tiden. Hjemmekontortilværelsen ble etter hvert svært ensom og inntektene særdeles ustabile, så Fruen bestemte seg for å prøve seg ute i det virkelige arbeidslivet igjen. Nå er man derfor atter tilbake i skoleverket, og trives ganske godt med det - selv om overgangen til tider fremdeles oppleves som en smule sjokkartet både for mor og barn (og kanskje også mann). 

Dette er nok derfor den egentlige grunnen til at bloggingen har vært totalt fraværende fra livet til denne fruen i det siste - og ikke den nyanskaffede permanente dekoren som pryder de snart førti år gamle beina til undertegnede. Man har altså ikke blitt for tøff til å blogge bare fordi man har fått seg tatoveringer... 

Revisoren slo nok en gang på stortromma og spanderte tur til Amsterdam med innlagt tatovering på Salon Serpent sammen med god, gammel studievenninne i førtiårsgave, og da kan man jo ikke annet enn å bli særdeles fornøyd - særlig når man vet at Revisoren i grunnen ikke er særlig begeistret for tatoveringer... Det er tre svaler, en for hver av barna mine. Ikke så veldig originalt, akkurat det, but so be it. Fruen er i alle fall særdeles fornøyd - heldigvis! Og kanskje litt hekta på å få seg enda flere tatoveringer...

Jeg ønsker alle nydelige bloggedamer en deilig høst - så gjenstår det å se om jeg titter innom av og til og hilser på.

Stor klem!

Fruen smykker seg endelig

Det er ikke til å stikke under en stol at Fruen har mye stæsj. Faktisk trengs det mer enn en stol å stikke det hele under - muligens et helt spisestuesett. Men det ER jo unektelig irriterende å oppdage at stæsjet mangler den dagen både tiden strekker til OG skapergleden er der. Så det.

Her om dagen skjedde faktisk det vidunderlige: Fruen hadde både tid OG klarte samtidig å finne frem skapergleden, så da så blant annet en del ringer og øredobber dagens lys. De på bildet under er bare et lite utvalg. Så gjenstår det å se om limet som ble brukt holder i lengden...

Det var uansett gøy å endelig sette seg ned og lage litt smykker. Det har ikke manglet på verken planer eller materialer tidligere, men det har liksom aldri blitt noe av det før nå. Heldigvis frister det hele til gjentagelse - og godt er det, for det er fremdeles mer smykkestæsj igjen på det relativt rikholdige lageret i skapet...

Sol???? Sol!!!!!

Så da er det vel bare å træ bringebær på fingrene og ønske solen og varmen velkommen, da?

Fruen rakk til og med å bli en smule solbrent i utringningen før regnet begynte igjen i dag...

Men man er da fortsatt evig optimist og krysser (bringebær)fingrene for at vi har mye godt vær i vente i sommer - særlig siden vi skal feriere innenfor landegrensene i år.


 

Hageblogging

Revisoren er alltid like begeistret for Fruens dekorasjonspåfunn, og krumspringene i hagen er selvsagt intet unntak. Nytt av året er den poetiske trillebåren, som ble laget etter inspirasjon funnet på den vidunderlige verdensveven. Fruen fikk streng beskjed om å plassere trillebåren et sted hvor ingen kan se den fra veien slik at folk ikke tror vi driver skraphandel. Bevares! Man er da relativt diskret...

Nå mangler jeg bare noen hvite høner - fortrinnsvis av et ikke-forgjengelig materiale.

En klassiker fra studietiden, dette her, på lik linje med diktet "this is just to say" av samme mann

Den gamle grillen er klar for sommersesongen

Gnomeo liker at det spirer og gror rundt ham og hageporten

Og her er trillebåra på plass. Planen er at det skal gro litt kaprifolium på den etter hvert, men jeg synes det ble ganske så fint, jeg.

 

Vår? Vår!

Det er så vidt jeg våger å si det, men ENDELIG virker det som om våren er her!

Dette har Fruen ventet lenge på. Det samme har garantert Mr og Mrs Featherstonehaugh. De har nemlig ligget i vinterdvale i lekehytta til Lillesøster helt siden oktober og var overlykkelige over å endelig få lov til å komme ut i lyset igjen. Nå står de og koser seg i blomsterbedet og ser spent på de små tulipanknoppene som er i ferd med å titte fram.

Ha en fortsatt fortreffelig helg, med eller uten skitt under neglene!

 

En innrømmelse

Jeg er nødt til å komme med en innrømmelse: jeg elsker garn! Faktisk blir jeg nødt til å gå såpass langt som å si at jeg er avhengig av det. Jeg var i grunnen ikke klar over hvor alvorlig denne avhengigheten var før jeg flyttet inn på mitt "nye" hobbyrom og endelig fikk litt oversikt over hvor mye jeg har av sorten.

Heldigvis rakk jeg å gå til innkjøp av garnet til dressen på bildet under før Revisoren satte den fornuftige foten sin ned og erklærte innkjøpsstopp på garn. Det er Melkers Barnehagedress fra Pickles, som for øvrig er et livsfarlig sted for en person med min type avhengighet. Utrolig fin, myk og deilig heldress med høy krage. Lillesøster var veldig stolt da hun fikk den på seg for første gang i går ettermiddag. Det er for øvrig Mormor som har strikket denne, så jeg skal ikke skryte på meg alt for mye nå. (Jeg var opptatt med å strikke maken dress, bare med grønnblå striper på og i en litt mindre størrelse, til min supersøte nye nevø, som ble født i slutten av februar.)

Aller helst kunne jeg tenke meg å strikke hele tiden. Ideelt sett mens jeg samtidig skrev en fengende, bestselgende roman og tyllet i meg litervis med kaffe. Og koset med ungene, selvsagt - selv om enkelte av dem - i følge seg selv - snart er blitt for store for kos.

For jeg elsker jo ungene mine (og Revisoren) hakket mer enn jeg elsker garn, selvsagt. Men jeg er jammen meg ganske glad i garn også...